Kjære søsken,

I begynnelsen var jeg i tvil og tenkte Bibelen var FOR KO (kvinnelig ordinasjon), så studerte jeg emnet og kom til foreløpige konklusjoner. Siden gikk jeg systematisk gjennom de teologiske papirer og de inspirerte versene i mer enn 1 år til og har kommet til noen konklusjoner.

Jeg forstår at mange ikke er fortrolig med dette emnet med KO og tar den tiden det tar for å se på hva som temaet egentlig inneholder. Jeg forstår også følelser man kan ha i forbindelse med dette, for vi alle sammen er enten en kvinne eller en mann og alle sammen ønsker å handle rettferdig. Jeg må snakke ut i fra min dype overbevisning om at det er ikke en tid når man kan bare tie stille så snart man har skjønt hva som egentlig skjer i dag i DNU og andre unioner som har sagt JA til KO. Ved å tie stille, samtykker man med det som er DNU policy i dag og blir stående med et tungt ansvar overfor Gud. Jeg har tro på at vi må snakke om problemene og rette det kurset vi er blitt presset for å ta..

Har det skjedd noe så alvorlig da?

1. IKKE KO sak men BIBELENS AUTORITET STÅR PÅ SPILL. I utgangspunktet har alt dette IKKE noe med KO sak å gjøre, men med måten vi fra nå av skal lese Bibelen på. De som står FOR KO, er nødt til å kritisere noen enkelte klare tekster i Bibelen eller lage tåk rundt noen direkte ord i stedet for å rette seg etter Guds Ord. Dette har SDA aldri gjort før. La katolikkene gjøre det, men ikke SDA protestanter.  Hvis vi går den veien, må Sabbaten ses bort ifra også, da vi har en mye mindre tydelig lære om Sabbaten enn om KO i Bibelen. Saken er heller ikke bare organisatorisk, da den handler om måten vi leser skapelseshistorien på.

2. HAR VI SOM UNIONEN UNDERVURDERT JESU LEDELSE ? Verdensmenighet med 2363 delegater i 2015 på GC har stemt IMOT å gi unioner rett til å avgjøre saken for eller imot KO selvstendig. Da SDA ikke har noen sinne sagt «ja» til KO (kvinnelig ordinasjon), blir dagens policy om å ikke ordinere kvinner gjeldende. DNU har gått imot verdensmenighets avstemning. Noen snakker til og med om «manipulasjon» i avstemningen, selv om dokumentene i mange år hadde vært tilgjengelige til alle delegatene. Mitt spørsmål er: Har vi fortsatt tro på at Jesus leder oss som verdensbredde organisasjon? Eller kanskje Jesus ønsker splittelse? Eller Han har forlatt oss som organisasjon? Svaret er: Nei, Jesus er MED oss som verdens organisasjon. Åpenbaringsbok 2,3 viser at Laodikeas menighet er den siste før Jesus kommer igjen. Åp. 10 snakker om verdens SDA misjon. Ap. 14 snakker om verdens SDA budskap. Og dette er vanlige teologiske punkter fra gammel tid jeg nå tar opp bare for å vise at Jesus har overhode ikke forlatt oss. Jesus har alltid ledet SDA gjennom GC i sin fulle innsamling (i motsetning til en GC komité). Hvordan ellers? Og Unioene er blitt stiftet som grener av GC arbeid. Har vi som union gått i opprør mot Jesus? Det er den eneste konklusjonen jeg kommer til. Men er det mulig at i våre tider kan skje noe såpass alvorlig? Ja, men som i gamle tider kunne hele forsamlingen gå i opprør mot Moses, så kan det skje også i dag når hele folket går i opprør mot GC i sin fulle innsamling. Søsken, legg merke til at jeg nå snakker FOR vår menighet, ikke imot. Hadde jeg snakket imot, ville jeg støttet DNU avgjørelse. Nå holder GC komité på med å prøve å rette situasjonen og forsøker å finne dialog med de frafalne unionene, men vår union er innstilt dårlig mot dem, selv om GC komité bare gjør det de må gjøre i samsvar med GC i sin fulle innsamling sin avstemning. Vi må være lydig mot våre ledere, der det ikke går imot Guds Ord. (Hebr. 13:17).

3. INGENTING MOT KVINNER ELLER MOT DERES TJENESTE FOR HERREN. Det finnes i dag blant adventister 3 formelle holdninger om saken om KO. ALLE tilhengere av disse 3 holdningene ønsker at kvinnene får enda flere muligheter i tjeneste for Herren enn de de har i dag. Alle sivile rettigheter er selvfølgelig også støttet av dem og av Bibelen. Kvinnene ifølge alle disse 3 gruppene må delta enda mere i evangelist arbeid, bistå med pastor funksjon for de voksne og barn, undervise i våre universiteter og skoler, og sabbatsskoler osv., og delta i all annen type daglig arbeid som menigheten vår har behov for. For øvrig krever MOTSTANDERNE AV KVINNELIG ordinasjon at kvinnene må lønnes på lik linje med menn også i åndelig arbeid. Saken har altså INGENTING å gjøre med at kvinnene kan eller ikke kan tjene Herren enda mer effektivt!  ? Hvorfor har vi da denne store kampen i dag ? Kampen er om kvinnene skal kunne på lik linje med menn GJENNOMFØRE noen sjeldne seremonier slik som dåp, ekteskapsseremoni, nattverd og ordinasjon. ? Og hvorfor skal de ikke gjøre det ? Jo, fordi kampen er også om kvinnene skal TA DET OVERORDNEDE ANSVARET OVER MENIGHETENS ÅNDELIGE TILSTAND. («tilsynstjeneste» ref. 1Tim.3) Kvinnen er altså ikke på noen måten begrenset i tjenesten for Herren. Hvorfor er vi tvunget til å bli splittet med GC på grunn av det?…

4. VÅRE PERSONLIGE KAMPER. Det er dessverre en indre kamp for hver enkel person, og den blir ikke lett… Fordi hver av oss er preget av andre standarder som vi har hentet fra denne verden. I øst er det undertrykte kvinner under mannlige brutale ledere, noe som Bibelen ikke står for. I vest er det kvinnelige pastorer eller familieoverhoder, noe som Bibelen heller ikke står for. Problemet er at vi har ikke et godt eksempel vi skulle følge, bare advarsler fra alle sider. Men vi har jo så mange formaninger om mann og kvinnes forhold i familien og menigheten i Bibelen som hvis tatt i ydmykt ånd og studert nøye, under Den Hellige Ånds veiledning vil ta oss til det målet vi har i Jesus Kristus.

Må Gud lede vår verdens menighet, union, lokale menighet og hver enkelt!

Best regards,

Sergey.