Kristus! Herren! Kristus! Frelser! Kristus! Kristus!
Gang på gang velger Guds Ånd å formane mennesker til å respektere kjønnrollene ved å vise at disse kommer fra Kristus, er bygget opp i Kristus og gir æren til Kristus. Jesus er representert i disse versene som både Herren og Frelser. Det betyr at disse to begrepene skal ikke være i konflikt. Herren er vår herre, men samtidig er Han den frelseren som gjør oss frie fra syndens lenker. Blir vi frelst når Kristus blir vår herre? Ja. Har vi ingenting imot at Kristus blir vår herre når vi er frelst? Nei, vi har ingenting imot det. På samme måte, om vi elsker Jesus og Bibelen, bygger vi familiene våre i “kjærlighetshierarki”, der mannen representerer Kristus i familien og tar rollene som både “hode” – leder og “frelser”, som gir seg selv for hustruen sin og kona representerer Guds menighet, som underordner ektemannen sin som under Herren selv. Familiemedlemmene er kalt til å gi Kristus æren og av den grunn vedlikeholde disse rollene. Den inspirerte teksten gir ikke noen annen motivasjon enn denne.
Mennesker er ikke fullkomne. Om vi tenker bare rettferdighet og rettigheter, får vi kanskje ikke bygget det riktige forholdet i familien. Det gjør ting så godt som umulig, om vi begynner å operere med sånne standard begrep som “diskriminering”. Prinsippet “ikke diskriminere” kan virke for mange å være en hindring for å kunne å akseptere disse tydelige Bibelske versene. Hvorfor kan det være slik? Kan vel Kristus “diskriminere”? Den Hellige Skrift inneholder ingen forbud mot kvinnelig stemmerett eller andre borgerlige rettigheter kvinnene kunne ha på lik linje med menn. Men den Hellige Skrift blir likevel ganske tydelig om kjønnsrollene i familien, fordi disse representerer forholdet mellom Kristus og menigheten Hans. Skal vi tillate det populære begrepet “diskriminering” diktere oss hvilken type forhold som skal være i familiene? Vi bør derfor passe oss at ingen tar fra oss muligheten til å gi Kristus æren.
Noen velger å tolke verset “21 Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!” slik at begge ektefellene skal være gjensidig underordnet hverandre. Denne tolkningen mangler likevel Bibelsk støtte. Avsnittet begynner i verset 5:21 og slutter i verset 6:9. Når vi leser hele avsnittet og setter oss i den sammenhengen forfatteren mente da han skrev disse ordene, kommer vi bare til den samme strukturen som samme forfatteren presenterte for oss i Kol. 3:1-22:
- kvinnene skal være underordnet sine menn
- barna sine foreldre
- slavene sine herrer
Påbudet “21 Vær hverandre underordnet” definerer altså en konkret énsidig retning (kvinnene – til sine menn, barna – til sine foreldre, slavene – til sine herrer). Den tolkningen som forsøker å vise gjensidig underordning, er for det første ute av sammenhengen og, for det andre, mangler sunn fornuft: hvordan skal to personene være hverandre underordnet samtidig i praksis? Jo, alle mennesker skal være fleksible nok for å vise kjærlighet og unngå å presse meningene sine hver gang man har rett. Men man skal ikke være såpass fleksibel at han gir seg i noen prinsipielle eller viktige saker i livet, og der kan ingenting redde familien fra sorg og oppløsning bedre enn det “kjærlighetshierarkiet” som Gud selv har etablert for det beste for sine barn.
Det handler altså ikke om diskriminering. Det handler om Kristus og Ham alene. For min del, er det virkelig diskriminerende å ta bort fra de troende denne muligheten å kunne være lydige mot Guds Ord og reflektere Kristi forhold her på jorden slik Han selv lenger etter å se.
21 Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus! [énsidig retning i underordning: 5:22 (kvinner til sine menn), 6:1 (barn til sine foreldre), 6:5 (slaver til sine herrer)]
22 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv.
23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp.
24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.
28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.
30 For vi er lemmer på hans kropp.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.
33 Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.B11 Ephesians 6:1 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig.
2 Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte:
3 så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet.
4 Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
5 Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte.
6 Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje.
7 Gjør tjeneste med et villig sinn; det er Herren og ikke mennesker dere tjener.
8 Og dere vet at Herren skal gi hver enkelt igjen for det gode han gjør, enten han er slave eller fri.
9 Dere herrer, gjør det samme mot slavene deres. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.
(Eph 5:21-9 B11)Om “slaver-herrer” forhold les mer her.
HERSKERE? INGEN STEDER…
MØRKE FORTIDER? NEI, DET NYE TESTAMENTET…
KVINNENE UNDERTRYKKET? NEI, FRELSE…
LØFTER OPP KRISTUS? JA, HELE VEIEN…
