Argument: vi kan ikke begrense forstanderens/pastorens stilling til menn, ene og alene av den grunn at 1.Tim.3:1-7 og Titus 1:5-9 sier det. Kravene til forstandere og menighetstjenere er veldig like og omtales etter hverandre i disse avsnittene. Om menighetstjener står det noe lignende i det samme kapitlet at «en diakon skal være én kvinnes mann, og kunne ta ansvar for sine barn og styre sitt hus på en god måte. (1Ti 3:12 B11)». Vi kunne ha konkludert med at menighetstjener også skulle bare være en mann. Likevel finner vi et avvik fra disse kravene hos Paulus et annet sted. Han nevner «søster Føbe» i Rom.16:1, som omtales også som «diakon». Derfor er ikke Paulus sine påstander om verken diakon eller forstander kjønnsbegrensende i praksis. Kravene i de nevnte avsnittene kan da ikke vurderes som absolutte krav heller.
Svar: Argumentet høres troverdig ut, av den grunn at på Norsk fanger vi ikke det den originale teksten egentlig formidler. Vi bør ikke legge vår moderne forståelse av ordene “diakon” og “menighetstjener” inn i teksten, men heller forsøke å studere hva ordene betydde på den tiden, og konteksten de var brukt i.
Hva ordene betyr i Bibelen
I motsetning til det greske ordet «episkope», som bare betyr «tilsyn», og brukes i denne ene sammenhengen for å beskrive forstanderfunksjon overalt i NT, har det greske ordet «diakonos» flere betydninger. Det fenomenet møter vi ofte i alle kulturer og i alle språk.
For eksempel, betyr ordet “agenda” flere ting på Norsk: en plan for et forretningsmøte, noe som er positivt og annonseres ofte for alle deltagere, eller godt skjulte planer mot noen, og da oppfattes ordet som noe negativt.
Noe lignende treffer vi her med ordet “diakon”.
Diakon primære betydning i NT
Den primære betydningen av dette ordet i ca. 18 av 29 tilfeller i NT er «tjener» (Mat.20:26; Mat. 23:11; Mar. 9:35; 10:43; Joh. 2:5,9;12:26; Rom. 13:4; 15:8; 16:1; 1.Kor.3:5; 2.Kor.6:4; 11:15 (2 ganger), 23; Gal. 2:17; 1.Tim.4:6). Et eksempel:
“Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener [gresk: “diakon”], (Mat 20:26 NBK)
Snakker Jesus om stillinger i Mat. 20:26? Nei, det hadde vært rart å innrømme det. De fleste kontekster av ordet ligner veldig på den som finnes i Mat.20:26, og dermed definerer for oss den primære betydningen av ordet. Vi bør egentlig finne tunge grunner i teksten for å oversette eller forstå det ordet annerledes, for eksempel, som en stilling.
En av de fremste bibelverktøyene i verden, man studerer Bibelen med, Logos, også nevner vår tekst, Rom. 16:1 blant disse 18 tilfellene:
“Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ. (Rom 16:1 B11)
Hvorfor er Rom. 16:1 blant disse 18 tilfellene hos Logos? Fordi konteksten gir ikke noen annen grunn.
Kontekst
Leser vi hele kapitlet, møter vi flere forskjellige personer apostelen hilser på slutten av sitt brev. Han nevner dem som på en eller annen måte har hjulpet ham i tjenesten. Søster Føbe er bare en av dem, som også “tjente” til Guds sak.
Ellen White presiserer konteksten
Norsk: Føbe vartet opp for apostelen, og hun var i utpreget grad en vertinne for fremmede som trengte hjelp. Menighetene bør følge hennes eksempel. {VM2 456.3}. Ellen G. White, Testimonies for the Church, volume 6, p. 343
Original: “Phoebe entertained the apostle, and she was in a marked manner an entertainer of strangers who needed care. Her example should be followed by the churches of today.” Ellen G. White, Testimonies for the Church, volume 6, p. 343
TOSC rapport bekrefter konklusjonene
TOSC rapport, et resultat av et uttømmende studie, gjennomført av 104 teologer fra syvendedags adventistsamfunnet, bekrefter det også [i].
TOSC Rapport, Position 1, s. 24. «Since the “deacon” (diakonos in Greek) is to be the husband of one wife (1 Tim 3:12), Phoebe, though referred to as a diakonos (Rom 16:1), could not have served in this office. The word diakonos is used in the New Testament only rarely in the sense of “deacon” (Phil 1:1; 1 Tim 3:8, 12). Usually it has the more general meaning of “servant” (e.g., Matt 22:13; Mark 9:35; Rom 15:8, etc.), which is why in most translations of Romans 16:1 Phoebe is referred to as a “servant” of the church at Cenchrea.»
Diakon andre betydninger i NT
I 7 av 29 tilfellene oversettes ordet som “Kristi tjener” (eller, “NT tjener”, “evangeliets tjener”), i en litt bredere sammenheng. Litt annerledes betydning er det, men kontekst er heller ikke om en stilling i menigheten (2.Kor.3:6; Ef.3:7; 6:21; Kol.1:7,23,25; 4:7).
I 1 av 29 tilfellene har dette ordet betydning av “vert” (Mat.22:13), men ikke en stilling i menigheten.
Diakon som en stilling i bare 3 av 29 av tilfellene
De 3 tilfellene der vi, ifølge konteksten, må forutsette at det snakkes om stillinger i menigheten, er 1.Tim.3:8,12 og Fil.1:1.
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn [gresk: “episkop(ois)”] og menighetstjenere [gresk: “diakon(ois)”] (Fil. 1:1 NBK) – tilsynsmenn nevnes og definerer konteksten.
Likeså må menighetstjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke henfalne til mye vin, ikke ha lyst til skammelig vinning. (1.Tim 3:8 NBK) – tilsynsmenn nevnes i v.1 og definerer konteksten.
En menighetstjener skal være én kvinnes mann, oppdra sine barn og styre sitt hus på en god måte. (1.Tim 3:12 NBK) – samme avsnitt som ovenfor.
De uklare tekster må tolkes i lys av de klare
Når vi, ifølge den historisk-grammatiske metoden tolker de uklare tekstene i lyset av de klare, konkluderer vi med at Føbe ikke kunne ha holdt en diakonstilling, fordi «en diakon skal være én kvinnes mann, og kunne ta ansvar for sine barn og styre sitt hus på en god måte».
Det finnes ikke noen henvisninger til kvinnelige forstandere i NT, noe som henger sammen med disse konklusjonene.
Argumentet benytter seg ikke av den grammatiske analysen for å søke tekstens egen betydning, og derfor går imot den historisk-grammatiske fortolkningsmetoden.
