“Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode. … 7 En mann bør ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. 9 Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld. 10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhetstegn på sitt hode for [gresk: “på grunn av” i årsak-virkning sammenheng ] englenes skyld. (1.Kor.11:3-10)
Evige prinsipper
Det er flere evige prinsipper som åpenbares i dette avsnittet. De må tydelig skilles fra de kulturelle anvendelsene, fordi de henviser til guddommelig natur, skapelsen og englene. Ingenting av de sistnevnte 3 elementene kan begrunnes med kultur. Måten de anvendes er ikke et tema i denne artikkelen.
Det evige hierarkiet av kjærlighet og lydighet beskrives her, som Gud Faderen – Kristus – mannen – kvinnen.
Guddommelig natur i bunnen av mann-kvinne relasjoner
Hvordan begrunner Skriften dette hierarkiet? Natur av guddommen er en av grunnene: Paulus plasserer mannen/kvinnen relasjoner imellom relasjonene blant guddommens personer. “Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode“. Hvorfor gjør han det? Fordi mennesket er skapt i Guds bilde, og Gud er også i flertall: “La oss gjøre mennesker i vårt bilde” (1.Mos. 1:26 NBK). Relasjoner mellom Faderen og Sønnen skulle reflekteres i den nyskapte familien. Da møter vi disse relasjonene igjen i 1.Kor.11:3, både i guddommens og familiens sammenheng.
Beskrivelsen av familierollene, som følger videre i teksten etter vers 3, er derfor en beskrivelse av relasjonene mellom Faderen og Sønnen, der mannen og kvinnens forhold bare er en refleksjon, eller illustrasjon av de. Vi kunne ha sagt, at det er illustrasjon for englene, “for englenes skyld” (v.10), men det tar vi litt senere.
Eva er mannens ære, likevel av samme opprinnelse
Hvilken innsikt i disse guddommelige, og menneskelig reflektert relasjonene har vi fått av den inspirerte skribenten?
Før det første, “[Mannen] er Guds bilde og ære, men kvinnen er mannens ære” (1.Kor.11:7), og “heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld” (1.Kor.11:9).
Mannen var skapt direkte av Gud, i Guds bilde. Kvinnen er også skapt i Guds bilde (1.Mos.1:26), men indirekte, gjennom Adam (1.Mos.2:21,22). Husk at illustrasjonen er alltid mindre enn realiteten den illustrerer, men forteller oss noe om den. Både Adam og Eva er like mye Guds bilde. Likevel er Eva “mannens ære” (1.Kor.11:7), “for mannen skyld” (v.9).
Bibelen gir oss en illustrasjon på det:
Josef hadde enda en drøm og fortalte den til brødrene sine. “Nå har jeg hatt enda en drøm”, sa han. “Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.” Da han fortalte drømmen til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: “Hva slags drøm er det du har hatt? Skulle jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?” (1.Mos. 37:9-10 B11)
Som månen reflekterer lyset fra solen, reflekterer kvinnen lyset som kommer fra mannen, forutsatt at det lyset opprinnelig har kommet fra Gud. Det er ikke for å si at kvinnen ikke kan reflektere Guds lys direkte. Men det er for å forstå Guds vilje i familien.
Jesus er Faderens ære, likevel av samme opprinnelse
Hva forteller det oss om guddommen? Selv om ingen av dem er skapt, er både Faderen og Sønnen må da være av samme opprinnelse, akkurat som Adam og Eva er like mye Guds bilde.
Selv om de er av samme opprinnelse, er Guds Sønn likevel Faderens ære. Bibelen forteller oss om at Guds Sønn er “utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen” (Heb.1:3), “en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far (Joh 1:14). “Den som har sett meg, har sett Far (Joh 14:9 B11)” – sa Jesus.
“But in all this He [Jesus] would not seek power or exaltation for Himself contrary to God’s plan, but would exalt the Father’s glory and execute His purposes of beneficence and love” Patriarchs and Prophets, p. 36
Norsk: Men i alt dette ville han [Jesus] ikke søke makt eller opphøyelse for seg selv i strid med Guds plan, men ville gi Faderen ære og utføre hans hensikter av velferd og kjærlighet
Er Guds Sønn av den grunn “mindre” Gud enn Faderen? Det er han ikke. Han kaller seg med Faderens titler “jeg er” (…), “evighetens Far” (…); Johannes hører Jesus si om seg selv at han er “Gud den allmektige” (Åp.1:8) og han ser ut som Faderen (Åp.1:14; Dan. 7); Guds Sønn har de samme egenskapene som Faderen (…); Jesus er både “hos” Gud og “er” Gud (Joh.1:1); og det finnes ingen annen gud enn Jehova (Jes.44:8) (dvs. også Jesus, som kalte seg “jeg er”).
“Christ was God essentially, and in the highest sense. He was with God from all eternity, God over all, blessed forevermore. The Lord Jesus Christ, the divine Son of God, existed from eternity, a distinct person, yet one with the Father” (EGW, RH April 5, 1906; cf. DA 19).
Norsk: “Kristus var Gud i den mest essensielle og høyeste betydningen av ordet. Han hadde vært med Gud i all evighet, Gud over alt, velsignet for alltid. Herren Jesus Kristus, Guds guddommelige Sønn, eksisterte fra evigheten, en atskilt person, likevel ett med Faderen”.
Adam er både opphav og ikke-opphav til Evas eksistens
“For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen” (1.Kor.11:3). Skriften tolker her den andre delen av Skriften, at Eva var skapt gjennom Adam (1.Mos.2:21). Skapelsesprosessen avslører det eksistensielle nærheten mellom Adam og Eva. På en måte, er Adam Evas opphav. Men det er ikke helt riktig, fordi Gud selv hadde formet Eva, uten at Adam måtte blande seg inn i det. Han sov i prosessen (1.Mos.2:21).
Gud Faderen er både opphav og ikke-opphav til Gud Sønnens eksistens
Denne levende illustrasjonen og de andre inspirerte tekstene sitert ovenfor, gir oss en forklaring på forholdet mellom Faderen og Sønnen i en viss grad. Universet skulle forstå det i en viss grad, men det er overmodig å innrømme at noen av skapninger kan forstå Guds eksistens fullt ut. Likevel illustrerer Gud det for at vi kan komme nærmere ham.
Guds Sønn sin eksistens skyldes ikke Faderens aktivitet. Likevel har Gud Faderen alltid vært årsak til at Guds Sønn gjør noe. Bibelen viser oss at Guds Sønn har alltid vært underordnet sin Far.
Perfekt harmoni i familien og guddommen
Mellom Adam og Eva, slik det også var mellom Faderen og Sønnen, rådet det en perfekt harmoni.
“A part of man, bone of his bone, and flesh of his flesh, she was his second self, showing the close union and the affectionate attachment that should exist in this relation.” PP, p. 46
Norsk: “En del av mannen, bein av hans bein og kjøtt av hans kjøtt, var hun hans andre “jeg”, og viste det nære forholdet og den kjærlige tilknytningen som skulle eksistere i dette forholdet.” PP, s. 46
“From eternity there was a complete unity between the Father and the Son. They were two, yet little short of being identical; two in individuality, yet one in spirit, and heart, and character.” The Youth’s Instructor, December 16, 1897
Norsk: Fra evigheten av var det en fullstendig enhet mellom Faderen og Sønnen. De var to, men likevel nesten helt identiske; to individer, men likevel en i ånd, hjerte og karakter. ” Ungdomsinstruktøren, 16. desember 1897
For englenes skyld
En av de skapningene som også skulle ha innsikt i forholdet mellom de guddommelige vesenene, var engler.
Menigheten i Korint burde passe på å ikke miste Guds hensikt med familien av synet. Han minner dem på at hierarkiet av kjærlighet og lydighet er skapt i den første familien av flere grunner: de guddommelige relasjonene, kvinnen som var skapt for mannens skyld og på grunn av englene. “For englenes skyld” er det tredje argumentet.
En mann bør ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen av mannen. 9 Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld. 10 Derfor bør kvinnen ha et undergivenhetstegn på sitt hode for [gresk: “på grunn av” i årsak-virkning sammenheng ] englenes skyld. (1.Kor.11:3-10)
Hvorfor på grunn av englene?
En situasjon i himmelen oppsto som krevde at Gud ville gi en forklaring på hvilke relasjoner var det som fra evigheten av eksisterte mellom Faderen og Sønnen. Både Bibelen og Ellen White sine inspirerte skrifter hjelper oss i å forstå denne situasjonen bedre.
Himmelen lærer av det som skjer på jorden
Vi er som … et skuespill for verden, både for engler og for mennesker. (1.Kor.4:9 B11)
Apostelen snakker om seg selv her, men er vi et skuespill kun i misjonsmarken, eller også i familien? Klarer ikke himmelen å se familierelasjonene også? Er ikke familien også en misjonsmark?
Hvor ble jordens pilarer slått ned, og hvem la hjørnesteinen mens alle morgenstjerner jublet og alle gudesønner ropte av fryd? (Job 38:6-7 B11)
Jobsboken åpenbarer for oss at universet så på, mens Gud skapte jorden. De har sett på oss helt siden skapelsen. Det er en hensikt ved denne skapelsen, både for oss og for universet.
Hvorfor ser universet på oss, helt fra skapelsen av? Er det noe spesielt ved at familien ble skapt slik den er?
Adam/Eva som et svar på Lusifer sitt anklage om rollene i himmelen
Gud Faderen sin opphøyede stilling var ikke det som opprinnelig vekket Satans sjalusi. Gud Sønnen sin stilling var årsaken til det.
“But when God said to His Son, ‘Let us make man in our image,’ Satan was jealous of Jesus. He wished to be consulted concerning the formation of man, and because he was not, he was filled with envy, jealousy, and hatred. He desired to receive the highest honors in heaven next to God [honors that belonged to the Son of God].” EW, p. 145
Norsk: “Men da Gud sa til sin sønn:‘ La oss skape mennesket i vårt bilde, ’var Satan misunnelig på Jesus. Han ønsket å bli rådført om skapelsen av mennesker. Fordi han ikke ble spurt, ble han fylt av misunnelse, sjalusi og hat. Han ønsket den høyeste æren etter Gud [Faderen] i himmelen. ” EW, s. 145
En pause mellom vv. 26 og 27
Satan ble misunnelig og falt etter at Faderen og Sønnen hadde holdt møtet bak lukkede dører; etter de har sagt “la oss skape mennesket i vårt bilde”.
Tydeligvis skjer det noe mellom 1.Mos.1:26 og v.27. (i vers 26 omtaler Guddommen seg i flertall; i v. 27, omtaler de seg i entall!).
Før jorden er ferdig skapt, er opprøret mot Guds regjering i full gang i himmelen. Slangen allerede er aktiv ved det forbudte treet (1.Mos.2:17), før Adam og Eva er skapt.
Dermed er det en pause i tiden mellom det møtet og skapelsen.
Dessuten, omtales Gud i flertall i vers 26, og i entall i vers 27. Dette er ikke tilfeldig.
Vers 26 omtaler møtet mellom Faderen og Sønnen (“Gud sa” – Gud Faderen sa – entall), når de rådfører seg imellom: “la oss skape (“oss” – Gud Faderen og Sønnen” – verb i flertall ) …”.
Vers 27 omtaler et resultat av møtet, og handlingen som følger rett etter, der Gud Faderen (gjennom Sønnen) skaper jorden.
Satan misunnelig på Jesus, misforstår hans natur
Hvorfor blir Satan misunnelig? Av en eller annen grunn tenkte han at Guds Sønn ikke var Gud lik. Satan kunne ikke fatte at EN som tydeligvis så ut så lik en engel, skulle være Gud selv. Sønnens rolle gjorde ham blind. Hvis Satan ville forstå det, ville det ikke vært syndefallet i himmelen.
Anklaget var rettet mot Guds Sønn sin stilling. Nå måtte Faderen forklare det for englene. Når skjer det?
“The great Creator assembled the heavenly host, that He might in the presence of all the angels confer special honor upon His Son. The Son was seated on the throne with the Father, and the heavenly throng of holy angels was gathered around them. The Father then made known that it was ordained by Himself that Christ, His Son, should be equal with Himself; so that wherever was the presence of His Son, it was as His own presence. The word of the Son was to be obeyed as readily as the word of the Father. His Son He had invested with authority to command the heavenly host. Especially was His Son to work in union with Himself [‘let us make man’] in the anticipated creation of the earth and every living thing that should exist upon the earth. His Son would carry out His [the Father’s] will and His [the Father’s] purposes but would do nothing of Himself alone. The Father’s will would be fulfilled in Him.” SR, p. 13 (se også PP, p. 36, nesten det samme)
Norsk: “Den mektige Skaperen samlet den himmelske hæren sammen, for at han i nærvær av alle englene kunne gi sin Sønn spesiell ære. Sønnen satt på tronen sammen med Faderen, og den himmelske mengden av hellige engler var samlet rundt dem. Faderen delte med forsamlingen, at Kristus, hans Sønn, var ordinert av ham til å være han lik; slik at overalt hvor hans Sønn var, var det som hans eget nærvær. Sønnens ord skulle følges like mye som Faderens ord. Hans sønn hadde han investert med myndighet til å befale den himmelske verten. Spesielt skulle hans sønn jobbe sammen med ham [‘la oss lage mennesket i vårt bilde’] i den kommende skapelsen av jorden og alt som skulle leve på jorden. Hans Sønn ville utføre Hans [Faderens] vilje og Hans [Faderens] hensikter, Sønnen ville ikke gjøre noe av seg selv alene. Faderens vilje ville bli oppfylt i ham. ” SR, s. 1. 3
Sønnen hadde eksistert fra evigheten av, men situasjonen som krevde en slik handling fra Faderen, var ny. Faderen hadde ingen behov å samle den himmelske hæren og opplyse om Sønnens stilling før Satan ble fylt av misunnelse og han på Guds Sønn:
“The exaltation of the Son of God as equal with the Father was represented as an injustice to Lucifer, who, it was claimed, was also entitled to reverence and honor . . . There had been no change [because Jesus had the same position that He had held before His Father called the meeting] in the position or authority of Christ. Lucifer’s envy and misrepresentation and his claims to equality with Christ had made necessary a statement of the true position of the Son of God [but Jesus already had that position]; but this [position] had been the same from the beginning. Many of the angels were, however, blinded by Lucifer’s deceptions . . . Although they had heretofore been in perfect harmony with the order that God had established, they were now discontented and unhappy because they could not penetrate His unsearchable counsels they were dissatisfied with His purpose in exalting Christ. These stood ready to second Lucifer’s demand for equal authority with the Son of God. But angels who were loyal and true maintained the wisdom and justice of the divine decree and endeavored to reconcile this disaffected being to the will of God. Christ was the Son of God; He had been one with Him before the angels were called into existence. He had ever stood at the right hand of the Father; His supremacy, so full of blessing to all who came under its benignant control, had not heretofore been questioned.” PP, pp. 37-39
Norsk: Opphøyelsen av Guds Sønn som Faderens like, ble fremstilt som en urettferdighet mot Lusifer, som, ble det hevdet, også hadde rett til ærbødighet og ære. . . Det hadde ikke skjedd noen endring [ !!! fordi Jesus hadde den samme stillingen som han hadde hatt før Faderen innkalte til møtet] i Kristi stilling eller autoritet. Det var nettopp Lucifers misunnelse, uriktige fremstillinger og påstandene om likhet med Kristus, som hadde gjort det nødvendig med en uttalelse om den sanne posisjonen til Guds Sønn [men Jesus hadde allerede den posisjonen]; men denne [posisjonen] hadde vært den samme fra begynnelsen. Mange av englene ble imidlertid blindet av Lucifers bedrag. . . Selv om de hittil hadde vært i perfekt harmoni med den ordningen som Gud hadde opprettet, var de nå misfornøyde og ulykkelige, fordi de ikke kunne se gjennom hans ufattelige råd. De ble misfornøyde med hans hensikt med å opphøye Kristus. Disse støttet Lucifer sitt krav om lik autoritet med Guds Sønn. Men engler som var lojale og trofaste, … forsøkte å forene disse misfornøyde med Guds vilje. Kristus var Guds Sønn; Han hadde vært ett med ham før englene ble kalt til eksistens. Han hadde alltid stått ved Faderens høyre hånd; Hans overherredømme, full av velsignelse for alle som kom under hans gode kontroll, hadde ikke noen hittil stilt et spørsmålstegn ved. ” PP, s. 37-39
Konklusjon
Nå forstår vi hvorfor Paulus skriver i 1.Kor.11:10 “for englenes skyld“. I kapitlet beskriver Paulus flere evige prinsipper. Ett av disse evige prinsippene er hierarkiet av kjærlighet og lydighet som eksisterer blant personene i Guddommen, og mannen og kvinnen i familien.
Når vi oppfyller Guds hensikt, og viser kjønnsrollene i praksis… Når kvinnen i familien oppsøker ikke stillinger som tilhører menn… Når menn er like omsorgsfulle overfor sine hustruer, som Faderen er det overfor Sønnen… Da gir vi Gud æren. Da gir vi en forklaring til englene. Og Satan får et svar på sine anklager mot Gud.
Og en ting til. Ved det understreker vi også Guds Sønns fullkommen guddommelighet, selv om han er fra evighet til evighet underordnet Gud Faderen. Ja, vi opphøyer Jesu verdi og vi opphøyer kvinnelig verdi, som en som har tatt Jesu plass i familien. Vi opphøyer både Jesus og kvinnen.
Nå forstår englene mye bedre. Tidligere var de kun kjent med begrepet “Guds Sønn”, fordi det ikke fantes et bedre begrep. Nå ser de på gudsfryktige kvinner og menn, og forstår mye bedre fra Guds Sønnen er for Faderen.
Det er virkelig en åpenbaring for englene! De ser den ontologiske likheten mellom mannen og kvinnen og de funksjonelle forskjellene. På den måten skjønner de dypere den ontologiske likheten Faderen og Sønnen har tross de funksjonelle forskjellene, som finnes mellom Sønnen og Faderen.
Sønnen underkaster seg Faderen, men er Faderens like.
Kvinnen underkaster seg mannen, men er mannens like.
La oss gi Gud æren
La oss gi Gud æren! Vi er kristne som tror på Skapelsen. La oss reflektere det i våre familier:
Han ropte med høy røst: “Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!” (Rev 14:7 B11)
Er ikke det på høy tid å gi Skaperen ære i våre familier?
