Kongerike av prester i GT og NT
“Kongerike av prester” var Guds hensikt med den gamle Israel i GT, og den samme hensikten har Gud i våre dager med menigheten.
Rett før Gud talte til hele folket fra Sinai fjellet og opplyste dem om sine 10 bud, sa Gud til Moses:
6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.” (2Mosebok 19:6 B11)
De samme ordene leser vi i NT, nesten ord for ord. Peter siterer fra GT:
9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk (1Pet 2:9 B11)
Guds hensikt har vært den samme i GT og NT.
Hva skal gjøre de mennesker som var “kongelig presteskap”, “et hellig folk”? De skulle forkynne Guds storverk for hedninger:
9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. (1Pe 2:9 B11)
De kongelige prester skal gjøre det samme som vanlige GT prester gjorde for Israel. Vanlige prester i GT skulle lære folket:
Ingen av prestene må drikke vin når de kommer inn i den indre forgården. … De skal lære mitt folk forskjellen mellom hellig og ikke hellig og forklare dem forskjellen mellom urent og rent. (Eze 44:21-23 B11)
Kunnskapen om Guds lover skulle flyte fra de vanlige prestene til Israelittene, og videre fra Israelittene til andre nasjonene rundt Israel i GT.
La oss presisere at de vanlige prestene i GT gjorde ikke noe annet enn å lære folket. De tilga ikke synder, og heller ikke ofrene de bar fram, kunne rense noen fra synder:
For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. (Heb 10:4 B11)
18 For du har ikke glede i slaktoffer, mitt brennoffer bryr du deg ikke om. 19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte. (Psa 51:18-19 B11)
Tett kobling mellom GT og NT
Etter troen ble syndene tilgitt i GT slik som i NT
Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt “Guds venn”. (Jak 2:23 B11)
Hvorfor kledde prestene seg i presteklær og hvorfor bar de og folket fram ofrene, hvis de likevel ble tilgitt ved tro? Av den samme grunn vi må kle oss i Kristi rettferdighet og be:
La min bønn være røkelse for deg, mine løftede hender et kveldsoffer. (Psa 141:2 B11)
Bønn = røkelse, løftede hender = kveldsoffer. I GT!
Ritualer rundt tempelet tok slutt ved Kristi død. Ikke fordi alt tok slutt, for
Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. (Mat 5:18 B11)
men fordi tjenesten som tidligere lignet på et undervisningsopplegg i GT, fortsatte med større herlighet både i himmelen og på jorden:
Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl. (Rev 11:19 B11)
Selv opplevelsen ved Sinai fjellet i GT, da jorda skalv og Moses med folket var forferdet, gjentas i NT med større herlighet og større ansvar vi har overfor Gud:
Dere er ikke kommet til et fjell dere kan ta og føle på, ikke til flammende ild, skyer, mørke og storm… Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, …til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod… Se til at dere ikke avviser ham som taler! … Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen (Heb 12:18-26)
Legg merke til at JESUS er midten av det hele. Jesus som konge og lovgiver.
Alt pekte på Kristus i GT slik som i NT:
[Israelittene] drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus. (1Co 10:4 B11)
Vi leser at GT Israelittene drakk den samme åndelige drikk som vi. De var ledet av Kristus slik som vi i NT. Ingen prinsipiell forskjell finnes mellom GT og NT.
Vanlig prest rolle i NT
Et kongelig presteskap og vanlige prester er ikke å blande sammen i GT:
Kongerike av prester:
6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.” (Exo 19:6 B11)
En vanlig prest rolle (i det samme kapitlet):
21 Herren sa til ham: “Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se! For da kommer mange av dem til å falle.
22 Selv prestene, som ellers får tre fram for Herren, må hellige seg, for at Herren ikke skal bryte inn blant dem.”
23 Da sa Moses til Herren: “Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har selv advart oss og sagt: Trekk opp en grense rundt fjellet og lys det hellig!”
24 Herren sa til ham: “Gå ned, og kom så opp igjen sammen med Aron! Men prestene og folket må ikke trenge seg fram for å gå opp til Herren, for da bryter han inn blant dem.”
(Exo 19:21-24 B11)
Hvis kongerike av prester er et GT/NT begrep (noe vi så i denne artikkelen allerede), tempelet eksisterte i GT/NT, hvorfor skulle ikke en vanlig prest rolle eksistere også i NT?
Hva sier Skriften?
Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i tempelet, lever av tempelets inntekter, …? På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet. (1Kor. 9:13-14 B11)
Ellers er det dødelige mennesker som mottar tiende, men her er det en som får det vitnesbyrdet at han lever. (Heb 7:8 B11)
Dette er et system mange kristne samfunn benytter seg av, inkludert Syvendedags Adventister. Fulltids arbeidere lever av tiender menighetsmedlemmer betaler inn. I 1Kor. 9 sier Paulus at disse tjenere gjør det “på samme måte” som vanlige PRESTER i GT. Disse tjenere tar ikke presteklær på seg og har ikke noe fysisk røkelse i hendene, fordi tempelet i himmelen har erstattet tempelet på jorden. Behovet for å lære menigheten Guds lover er likevel fortsatt der, og behovet for fulltids arbeidere også, og tiendesystemet bruker vi fullt ut, akkurat som i GT. Fordi fulltids ledere i menigheten er arvinger av presterolle i GT.
Vi presiserer det en gang til, at prestene i GT kunne ikke tilgi synder og ofrene de bar, kunne heller ikke rense dem fra synder. Alt det viktigste hendte etter tro og forbindelsen med Kristus. Alt vi har i dag i NT tid, har kommet fra GT.
Dette forklarer hvorfor Jesus har ikke ordinert en kvinnelig prest. Det finnes ingen kvinnelige prester fra begynnelsen til slutten av Bibelen.
Ellen White sitater om GT ordning som en perfekt ordning
http://centrowhite.org.br/files/ebooks/egw-english/books/The%20Acts%20of%20the%20Apostles.pdf
Ellen White tar enda ett skritt videre og viser paralleller mellom NT ledere og GT ledere og konger:
The same principles of piety and justice that were to guide the rulers among God’s people in the time of Moses and of David, were also to be followed by those given the oversight of the newly organized church of God in the gospel
dispensation. In the work of setting things in order in all the churches, and ordaining suitable men to act as officers, the apostles held to the high standards of leadership outlined in the Old Testament Scriptures. They maintained that he who is called to stand in a position of leading responsibility in the church “must be blameless, as the steward of God; not self-willed, not soon angry, not given to wine, no striker, not given to filthy lucre; but a lover of hospitality, a lover of good men, sober, just, holy, temperate; holding fast the faithful word as he hath been taught, that he may be able by sound doctrine both to exhort and to convince the gainsayers.” Titus 1:7-9. Ellen White, The Acts of the Apostles, p. 95.The organization of the church at Jerusalem was to serve as a model for the organization of churches in every other place where messengers of truth should win converts to the gospel. Those to whom was given the responsibility of the general oversight of the church were not to lord it over God’s heritage, but, as wise shepherds, were to “feed the flock of God, … being ensamples to the flock” (1 Peter 5:2, 3); and the deacons were to be “men of honest report, full of the Holy Ghost and wisdom.” These men were to take their position unitedly on the side of right and to maintain it with firmness and decision. Thus they would have a uniting influence upon the entire flock. Ellen White, The Acts of the Apostles, p. 91
Later in the history of the early church, when in various parts of the world many groups of believers had been formed into churches, the organization of the church was further perfected, so that order and harmonious action might be maintained. Every member was exhorted to act well his part. Each was to make a wise use of the talents entrusted to him. Some were endowed by the Holy Spirit with special gifts—“first apostles, secondarily prophets, thirdly teachers, after that miracles, then gifts of healings, helps, governments, diversities of tongues.” 1 Corinthians 12:28. But all these classes of workers were to labor in harmony. Ellen White, The Acts of the Apostles, p. 91-92
Ellen White sitater om kvinner som blir betalt fra tiende
Dette betyr på ingen måte at arbeid kvinner utfører, må minskes eller ikke betales. De kan tjene Herren fullt ut, selv om de ikke blir ordinert.
The minister is paid for his work, and this is well. And if the Lord gives the wife as well as the husband the burden of labor, and she devotes her time and strength to visiting from family to family and opening the Scriptures to them, although the hands of ordination have not been laid upon her, she is accomplishing a work that is in the line of ministry. Then should her labors be counted as naught?
Injustice has sometimes been done to women who labor just as devotedly as their husbands, and who are recognized by God as being necessary to the work of the ministry. The method of paying men-laborers, and not paying their wives who share their labors with them, is a plan not according to the Lord’s order, and if carried out in our conferences, is liable to discourage our sisters from qualifying themselves for the work they should engage in. God is a God of justice, and if the ministers receive a salary for their work, their wives, who devote themselves just as disinterestedly to the work, should be paid in addition to the wages their husbands receive, even though they may not ask for this.
Seventh-day Adventists are not in any way to belittle woman’s work. If a woman puts her housework in the hands of a faithful, prudent helper, and leaves her children in good care, while she engages in the work, the conference should have wisdom to understand the justice of her receiving wages. GW 452, 453.
