GC hovedforsamling sin rolle i SDA samfunnet
Både tilhengerne og motstanderne av kvinnelig ordinasjon er enig med at Ellen G. White var en profet sendt av Gud til SDA verdensmenighet for å lede den gjennom de alvorlige tidene før Jesu andre gjenkomst. Tilliten vi har til hennes skrifter, er ikke tilfeldig, for vi har mange eksterne bevis på hennes profetiske kall. Hun selv har mange ganger skrevet, at alt som står i Vitnesbyrd for Menigheten (ni bind til sammen), ble vist til henne i visjoner; ingenting hun skrevet, var av henne selv.
Vi viser flere avsnitt fra hennes skrifter som definerer enhetens rolle. Når du leser disse avsnittene, merk også hvilke rolle GC President, GC Annual Counsil (en komité) og GC hovedforsamling har og hvilke forskjeller det finnes mellom disse autoritets nivåene.
Butlers feiltagelse
Før vi siterer selve avsnittet, la oss sette det i sammenheng. I 1873 trodde bror Butler at James White oppfylte Moses sin rolle i SDA samfunnet. Du finner sitatene rett under eller her (linken til den offisielle EGW hjemmesiden).
Butler cherished a high regard for James White and greatly admired his vision and unique leadership. As Butler’s message was turned over in the hearts of the delegates, they gradually saw that he was taking the position that one man, regardless of his title, was to be recognized as the visible leader of Seventh-day Adventists, as Moses was the visible leader of the Hebrews; this, of course, pointed to James White. The perils of this philosophy were not at the moment seen, but in time they would have to be reckoned with. White was now riding the crest of the wave of popularity, and Butler was quite willing that he should. {2BIO 395.1}
Her er Ellen G. White reaksjon på Butlers holdning:
I see no one who has been in any special danger through believing or accepting Brother Butler’s view of the matter. … In regard to leadership, we want no special reaction to take place upon that subject. We see dangers that you may not see. We think in a very short time there will be a correct position taken on this question.—Letter 61, 1874. {2BIO 465.2}
Profeten var ikke enig i at James White oppfylte Moses sin rolle. Heller ikke så hun noen fare i denne holdningen i hennes tid. Likevel skulle holdningen korrigeres. La oss lese videre:
Very shortly after this—just when is not precisely known—Ellen White wrote to Butler what might be considered an essay on the whole question. She included this in Testimony No. 25 under the heading “Leadership.” Its eighteen pages are found today in Testimonies, volume 3, pages 492-509. Early on she stated the crux of the matter: {2BIO 465.3}
Your principles in regard to leadership are right, but you do not make the right application of them. If you should let the power of the church, the voice and judgment of the General Conference, stand in the place you have given my husband, there could then be no fault found with your position. …{2BIO 465.4}
… Your position on leadership is correct, if you give to the highest organized authority in the church what you have given to one man. God never designed that His work should bear the stamp of one man’s mind and one man’s judgment.—Testimonies for the Church, 3:493. {2BIO 465.5}
Moses finnes i SDA samfunnet i dag!
Profeten viste her at hadde Butler sagt at Generalkonferansen oppfylte Moses sin rolle, ville det fantes ingen feil i denne holdningen. Med andre ord, kan vi trygd konkludere at Generalkonferansen oppfyller Moses sin rolle i SDA menighet. Vi er ikke klare ennå til å dra konklusjonene. Vi trenger å finne ut litt mer: hva mente Ellen helt konkret når hun skrev «Generalkonferansen»? Vi viser det om et øyeblikk.
Kristus er det eneste overhodet i menigheten. Eller noen andre?
Forsto ikke pionerne våre at «Kristus var den eneste overhode i menigheten»? Jo, på den samme tiden da de drøftet emnet, nevnte James White:
Beginning in June, James White chose to publish in the Signs of the Times a series of three editorials refuting Butler’s position on leadership. He opened his remarks by quoting Matthew 23:8: “One is your Master, even Christ; and all ye are brethren.” White pointed out: {2BIO 463.7}
Jesus addressed these words to the twelve, in the hearing of the multitude. And while they were a rebuke to the scribes and Pharisees, they were also designed to impress the disciples with the great truth, that should be felt in all coming time, that Christ is the only head of the church.—The Signs of the Times, June 4, 1874. {2BIO 464.1}
I våre dager hører vi noen si at siden Kristus er den eneste overhode i menigheten, skal det ikke finnes andre myndigheter i menigheten, men bare tjenere. Det er likevel ingen konflikt, når Generalkonferansen tilordnes Moses sin rolle og Jesus er det eneste overhodet. Det var jo ingen konflikt i GT, da den reelle Moses ledet Israel i ørkenen. De to sidene av emnet var også diskutert i pionerens tider. Det er ingen konflikt, hvis Kristus har delegert noe av sin myndighet til andre. Gjorde Kristus det i våre dager? Les gjerne videre for å finne svar på det i denne artikkelen.
Generalkonferansens myndighet er ikke delegert til GC president
Hva mente Ellen Generalkonferansen var? Var det
- Generalkonferansens komitéer,
- Generalkonferansens hovedforsamlinger eller kanskje
- Generalkonferansens president?
Moses sin rolle definert
La oss lese et annet avsnitt fra «Vitnesbyrd for Menigheten», skrevet av Ellen G. White i bind 9 (i originalen), bind 3 (i Norsk oversettelsen). Dette avsnitt var så viktig for Generalkonferansens hovedforsamlinger i forrige tider, at de plasserte hoveddelen av avsnittet inn i Menighetshåndboken, den finnes der i dag i de første to kapitlene også. Legg merke til en klar «Så Sier Herren» uttrykk.
Generalkonferensen
Herren har ofte undervist meg om at det ene menneskes dømmekraft aldri skal bli underlagt et annet enkelt menneskes dømmekraft. Aldri må en mann eller noen få menn tenke at de eier tilstrekkelig visdom og makt til å kontrollere virksomheten og si hvilke planer som alene skal følges. Men når brødrene fra alle deler av arbeidsfeltet er samlet til generalkonferanse og der holder fram sin mening, må man ikke holde fast på personlig uavhengighet og personlige meninger, men må oppgi disse. Aldri må en arbeider betrakte det som en dyd at han fortsatt hevder sitt standpunkt om selvstendighet på tross av beslutning av Generalkonferensen. {VFM3 318.3}
Når en liten gruppe menn som er blitt betrodd den alminnelige ledelse av virksomheten, har forsøkt i Generalkonferensens navn å gjennomføre ukloke planer og å begrense Guds verk, har jeg til tider sagt at jeg ikke lenger kan betrakte Generalkonferensens røst som Guds røst, slik som den er representert av disse få menn. Men dermed er ikke sagt at man ikke skal respektere de beslutninger som blir tatt av Generalkonferensen i en forsamling av lovmessig valgte representanter fra alle deler av arbeidsfeltet. Gud har ordnet det slik at når representanter fra hans menighet fra alle deler av jorden er samlet til generalkonferanse, skal de ha myndighet. Den feil som noen står i fare for å gjøre, er at de tillegger en manns eller noen få menns mening og bedømmelse det fulle mål av autoritet og innflytelse som Gud har lagt ned i sin menighet gjennom Generalkonferensens beslutning og stemme, når den er samlet for å legge planer for utviklingen og fremgangen for hans verk. {VFM3 318.4}
Når den makten som Gud har lagt ned i menigheten, blir overdratt til en enkelt mann og han blir utrustet med myndighet til å avgjøre ting for andre, betyr dette en endring av den sanne bibelske orden. Den måten Satan virker på overfor en slik manns sinn kan i aller høyeste grad bli lumsk, til tider nesten overveldende, fordi fienden håper på at han gjennom hans sinn kan påvirke mange andre. La oss gi den høyeste organiserte autoritet i menigheten det som vi har så lett for å overlate til en mann eller til en liten gruppe menn. {VFM3 319.1}
Når jeg leser disse ordene inspirert av Guds Ånd, virker det som om Gud hadde forberedt disse instruksene nettopp for vår tid, når SDA samfunnet har møtt menighetsstyringskrise. Rollene av alle Generalkonferensens representanter er så klart skissert, og det var aldri før så viktig å innse forskjellen mellom disse som nå. Ifølge det inspirerte rådet:
- GC President er ikke GC ekklesiastiske (øverste) myndighet
- GC Annual Council er ikke GC ekklesiastiske (øverste) myndighet, og KAN lage feilaktige planer
- GC Annual Council (GC komité) møtes hvert år mellom GC hovedforsamlingene, består bare av lederne fra hele verden. Legg merke til at Ellen nevner spesifikt «menn som er blitt betrodd den alminnelige ledelse av virksomheten»
- GC hovedforsamling ER GC ekklesiastiske (øverste) myndighet.
- GC hovedforsamlinger møtes hvert femte år, består av delegatene fra hele verden. Legg merke til at Ellen nevner spesifikt «Generalkonferensen i en forsamling av lovmessig valgte representanter fra alle deler av arbeidsfeltet».
Et annet sitat som er likt det forrige, men med flere detaljer, nå var sendt til en konkret person, angitt i originalt språk, da jeg ikke kunne finne dette i den Norske oversettelsen:
I have been shown that no man’s judgment should be surrendered to the judgment of any one man. But when the judgment of the General Conference, which is the highest authority that God has upon the earth, is exercised, private independence and private judgment must not be maintained, but be surrendered. Your error was in persistently maintaining your private judgment of your duty against the voice of the highest authority the Lord has upon the earth. After you had taken your own time, and after the work had been much hindered by your delay, you came to Battle Creek in answer to the repeated and urgent calls of the General Conference. You firmly maintained that you had done right in following your own convictions of duty. You considered it a virtue in you to persistently maintain your position of independence. You did not seem to have a true sense of the power that God has given to His church in the voice of the General Conference. You thought that in responding to the call made to you by the General Conference you were submitting to the judgment and mind of one man. You accordingly manifested an independence, a set, willful spirit, which was all wrong. {3T 492.2}
Kjære ledere i unionen og andre divisjonene som nå er i tvil om GC hovedforsamlingens rett til å lede SDA samfunnet i riktig retning angående kvinnelig ordinasjon: profeten vår har sagt, at
- Å ha sterke overbevisninger og til og med føle en plikt overfor Gud er ingen garanti å være feilfri hvis disse går imot GC hovedforsamlings bestemmelser.
- Gud har gitt makt til sin menighet. Når noen ønsker å minske makten til GC hovedforsamling, minsker han samtidig makten Herren selv har og har delegert.
La oss støtte GC hovedforsamling, Ellen G. White profetiske ord og Herrens vilje.
Konklusjon
Profeten laget en stor og klar skille mellom GC Annual Council og GC hovedforsamling. Deres myndighetsnivå er ganske forskjellig.
Generalkonferansen hovedforsamling er «Moses» i SDA samfunnet med tilsvarende autoritet fra Gud.
Gud gjentatte ganger viste til profeten at det kun er da snakk om GC hovedforsamling, ikke GC Annual Council, ikke GC President. Som følge av dette, er myndigheten av Menighetshåndboken mye større enn andre dokumenter som vi som adventister også trenger og som er brukt for å styre den store organisasjonen.
Denne konklusjonen har viktige implikasjoner i våre dager, når det foregår åpen kamp mot GC hovedforsamlingens autoritet. Vi vurderer disse implikasjonene om ikke så lenge i denne artikkelen. La oss først se litt nærmere på ordinasjons konseptet.