11 En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt.
12 Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.
13 For Adam ble skapt først og så Eva.
14 Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet.
15 Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet.
(1Ti 2:11-15 B11)
Da har vi kommet til «FRELST gjennom barnefødselen» påstand. Hvordan kan noen bli FRELST gjennom barnefødselen? Er ikke Jesus vår Frelser? Det er Han, men vi blir frelst når vi velger å følge Jesus og gjøre det Han har bedt oss om å gjøre. Vi blir ikke frelst ved gjerninger, men ved tro alene. Men troen er død uten gjerningene som viser troen. Dermed er det så viktig å være lydige mot Herren og oppfylle Hans oppdrag. Det finnes oppdrag som alle er bedt om å gjøre, for eksempel å vitne om Jesus. Det finnes også spesifikke oppdrag der noen spesifikke personer bør spille en større og viktigere rolle enn de andre. “Frelst gjennom barnefødselen”, og alt som følger med det, barneoppdragelse (særlig når barna er små), ta vare på hjemmet er hovedoppgaven Herren har gitt kvinner.
Med dette sagt, er hovedoppgaven ikke en sperre mot alle andre typer oppgaver. Vi finner ingen forbud for henne mot å kunne ha en god jobb eller bygge en karriere eller å tale, profetere, lære i en Bibelsk skole osv. Vi leser om kvinner i Bibelen som aldri har hatt barn eller hadde andre kall enn det å ha barn.
Her er det et eksempel på en kvinne som var engasjert i store virksomheter:
10 En dyktig kone – hvem finner vel henne? Langt mer enn perler er hun verdt.
11 Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning.
12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever.
13 Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst.
14 Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra.
15 Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid.
16 Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark.
17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer.
18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten.
19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen.
20 Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige.
21 Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær.
22 Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur.
23 Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste.
24 Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen.
25 Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer.
26 Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen.
27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød.
28 Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros:
29 “Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.”
30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter Herren, skal ha ros.
31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter! (Ordspråkene 31:10-31 B11)
Ja, kvinnen kan være en enterprenør og styre regnskapet i hjemmet sitt (vers 16). Men dette kolliderer ikke med hovedprinsippet og hovedoppgaven: “Frelst gjennom barnefødselen” (1Tim 2:15): den samme kvinnen som driver med enterprenørsarbeidet, passer på at alt i huset går bra (vers 27), gir mat til sitt hus (vers 15), gjør vanlig kvinnelig arbeid (vers 19), og IKKE sitter ved byporten der de siville og religiøse sakene på den tiden ble gjennomgått. Det sistnevnte er oppgaven til mannen hennes.
Ellen White:
Parents should be the only teachers of their children until they have reached eight or ten years of age. As fast as their minds can comprehend it, the parents should open before them God’s great book of nature. The mother should have less love for the artificial in her house and in the preparation of her dress for display, and should find time to cultivate, in herself and in her children, a love for the beautiful buds and opening flowers. By calling the attention of her children to their different colors and variety of forms, she can make them acquainted with God, who made all the beautiful things which attract and delight them. She can lead their minds up to their Creator and awaken in their young hearts a love for their heavenly Father, who has manifested so great love for them. Parents can associate God with all His created works. The only schoolroom for children from eight to ten years of age should be in the open air amid the opening flowers and nature’s beautiful scenery. And their only textbook should be the treasures of nature. These lessons, imprinted upon the minds of young children amid the pleasant, attractive scenes of nature, will not be soon forgotten. (3T 137.2)
Her forteller Ellen White om at foreldrene skulle være de eneste lærere for sine barn frem til de blir 8-10 år gamle. Begge foreldre må lære sine barn, men spesifikt nevnes mora som hovedlæreren i denne alderen.
Går det an at faren sitter med det lille barnet hjemme på en stund for å tilbringe sin personlige tid med det, eller for å gi en hvilepause til sitt elskede ektefelle, eller når han er i situasjonen når det er ingen andre som kan gjøre det? Hva sier Bibelen?
Ja, å støtte og hjelpe hverandre er også en godt kjent Bibelsk lære. Det kan være aktuelt å bytte rollene i en stund, så lenge det ikke blir til hovedregelen som ville da ikke være Bibelsk. Det er verdt å nevne at Ellen White også har skrevet om at hvis foreldrene ikke er mentalt eller fysisk forberedt til å ta den oppgaven å passe på barn frem til de er blitt 8 til 10 år gamle, på seg, må ikke foreldrene tvinge seg til det, men heller bør få den støtten de trenger. Barnehagene kan fortsatt være aktuelle for mange, selv om det ikke er Guds opprinnelige og beste planen.
Da er det klart at en sånn livsplan setter høyere krav til forholdene mellom ektefellene. De må tas veldig på alvor i alle handlinger og funksjonsfordelingen er ikke å unngå. Unge kvinner trenger trenger fast grunn og beskyttelse fra sine menn, særlig i noen lange år når de tar seg om barna med glede og tro. Er mennene klare til å gjøre slik at hun trives med dette arbeidet, at hun verdsetter seg selv mens hun sitter hjemme, at hun får muligheter for å bytte fokuset fra tid til annen? Mennene kan bli den støtten familiene deres trenger, hvis de selv støtter seg mot Guds Ord og stadig vokser i troen.
Den konservative feminismen som har gått over sine normale grenser, forsøker i våre dager å utslette kjønnsforskjellene. Én av de viktigste grunnene til det er nok det at mennene har avvist sitt hovedansvar for å være ledere og forståelsesfulle beskyttere i sine familier. Fordi det koster, både for mennene og kvinnene, å bygge på Guds Ord.
Mange av oss har vært i barnehagen.
Barnehagene kan fortsatt være aktuelle for mange, selv om det ikke er Guds opprinnelige hensikt å overlate barns oppdragelse til andre på denne tidlige alderen. Barnehagene gjør sine gode jobb og stadig hjelper mange foreldre som synes å ikke kunne unngå den travle hverdagen. Men én ting er også helt sikkert: i barnehagen finner vi dessverre ikke mamma, den personen som små barn trenger mest på denne alderen.
Når barna begynner å gå på skolen, særlig de første årene der, setter de høy pris å kunne treffe noen hjemme som har ventet på dem og har gjort alt i stand, noen å prate med. Hva kan være bedre enn å komme fra skolen hjem til sin egen mor som faktisk har tid for sine barn?
Kanskje det er svært vanskelig å fortsette med karrieren etter disse 8-10 eller kanskje flere år? Karrieren må vel startes helt på nytt? Hvem kan betale en så høy pris for å tilbringe den varmen og lykken inn i våre hjem? Det er bare den familien der faren og moren stoler på Gud, ønsker å følge Hans vilje framfor alle andre sine ambisjoner og forsøker å oppfylle nettopp den rollen som Gud har gitt til hvert kjønn. Gud hjelper og forlater aldri. Levestandarden deres blir kanskje ikke like høy som i de familiene der begge foreldrene alltid jobber like mye, men til gjengjeld bygger de opp en familie etter Guds plan, med alle de mellommenneskelige forholdene styrket ved Guds hjelp og etter Guds plan. Disse forholdene vedvarer fram til slutten av livet.
“Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. (Mat 4:10 B11)”
Og disse versene er til trøst og oppmuntring til både barna og foreldrene:
14 Sion sier: “Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.”
15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
16 Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg.
17 De som skal bygge deg, kommer løpende, de som la deg i ruiner og i grus, drar bort fra deg.
18 Løft øynene, se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Du skal ta dem alle på deg som et smykke, som en brud skal du binde dem om deg.
(Isa 49:14-18 B11)
