12 Herren sa til Moses: “Gå opp på Abarim-fjellet og se utover det landet jeg har gitt israelittene.
13 Når du har sett det, skal du bli forent med ditt folk, du også, på samme måte som din bror Aron før deg.
14 For dere satte dere opp mot mitt ord i Sin-ørkenen den gangen menigheten gjorde opprør. Da skulle dere ha helliget meg for øynene på dem ved hjelp av vannet.” – Det er Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen.
15 Moses sa til Herren:
16 “Måtte Herren, som er Gud over livsånden i alt som er av kjøtt og blod, sette en mann over menigheten,
17 en som kan gå foran dem når de drar ut og når de vender hjem, en som kan føre dem ut og føre dem tilbake, så Herrens menighet ikke skal være som sauer uten gjeter.”
18 Da sa Herren til Moses: “Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg hånden din på ham!
19 Før ham fram for presten Elasar og for hele menigheten, og innsett ham i tjenesten mens de ser på.
20 Gi ham noe av den makten du selv har, så hele Israels menighet adlyder ham.
21 Men han skal tre fram for presten Elasar, som skal bruke urim og søke avgjørelser for ham for Herrens ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de vende tilbake, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten.”
22 Moses gjorde som Herren påla ham. Han tok Josva og førte ham fram for presten Elasar og for hele menigheten.
23 Og han la hendene på ham og innsatte ham i tjenesten, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
(4Mosebok 27:12-23 B11)

Moses var en mann utvalgt av Gud til å lede Israels folk. For å fullføre oppgaven sin fikk han makten – myndigheten og kraften til å gjøre tegnene – fra Herren (vers 20). Moses skulle ikke holde myndigheten bare til seg selv, men overlevere den til Josva ved håndpåleggelse.

Dette ritualet er det vi kaller for ORDINASJON.

Selve håndpåleggelse er en handling som er gjennomført i mange forskjellige sammenhenger, men i hver sånn sammenheng skjer det en overlevering av noe fra en person til en annen person. For eksempel, finner vi flere helbredelseseksempler i Bibelen, der hendene blir lagt på den syke, og dette førte til at vedkommende ble frisk. I andre eksempler ville synden bli bekjent og hendene samtidig ble lagt på et offerdyr. Denne håndpåleggelsen var et symbol på at syndene ble overlevert til offerlammet, som så måtte dø for denne synden, men synderen var frigitt. I andre eksempler la hele forsamlingen hendene sine på levittene, og levittene ble overlevert det ansvaret som tidligere lå på de førstefødte. Vi kan finne sikkert enda flere eksempler.

I dette avsnittet, som er i fokus i denne artikkelen (4Mosebok 27:12-23), blir myndigheten overlevert fra Moses til Josva. Dette kommer fram fra selve teksten:

 Ordinasjon betyr rett og slett å delegere myndigheten videre. 

Er myndighet overlevering og ordinasjon noe som er spesielt og begrenset bare til det Gamle Testamentets tid? Absolutt ikke. Akkurat den samme håndpåleggelse og myndighet overlevering og krav til at hele menighet skulle adlyde treffer vi også i det Nye Testamentet. Dessuten er det mønsteret vi nå har sett, er å brukes i Jesu menighet, ifølge Ellen White. (se artikkelen “Kobling mellom ordinasjon i GT og NT” for flere detaljer). Derfor er det så viktig for oss å studere nøye Moses sak for å legge et godt grunnlag for viderestudium.

Det er interesssant at Moses sin myndighet er faktisk overlevert til TO personer, til Josva og til Aron.

21 Men han [Josva] skal tre fram for presten Elasar, som skal bruke urim og søke avgjørelser for ham for Herrens ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de vende tilbake, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten.”

Josva skulle overta lederens oppgaver, og Arons og hans sønner (Elasar blant annet) prestens oppgaver. Moses hadde ledet Israels folk og samtidig trådte fram for Herrens ansikt for å spørre om råd i vanskelige saker. Etter Moses sin tid skulle Josva lede Israels folk og Elasar spørre Herren om råd i vanskelige saker. Finner vi i Bibelen at også Elasars far, Aron, fikk overlevert prestens myndighen fra Moses? Svaret er “Ja”:

1  Herren sa til Moses:
2 “Hent Aron og sønnene hans, ta presteklærne, salvingsoljen, syndofferoksen, de to værene og kurven med usyret brød.
3 Kall sammen hele menigheten ved inngangen til telthelligdommen!”
4 Moses gjorde som Herren hadde pålagt ham, og menigheten samlet seg ved inngangen til telthelligdommen.
5 Moses sa til menigheten: “Dette har Herren pålagt meg å gjøre.”
6 Så førte Moses Aron og sønnene hans fram og vasket dem med vann.
7 Han tok på Aron kjortelen, spente beltet om ham, kledde ham i kappen, hengte efod-drakten på ham med beltet som hørte til, og festet drakten på ham med det.
8 Han satte bryststykket på ham, og i bryststykket la han urim og tummim.
9 Han satte turbanen på hodet hans, og foran på turbanen festet han gullplaten, det hellige diademet, slik Herren hadde pålagt ham.
10 Så tok Moses salvingsoljen og salvet Guds bolig og alt som var i den, og helliget det.
11 Sju ganger skvettet han olje over alteret og salvet alteret og alt som hørte til det, og vaskekaret med understell. Slik helliget han det.
12 Noe av salvingsoljen helte han over Arons hode og salvet og helliget ham.
(3Mosebok 8:1-12 B11)

Salvingsoljen var et symbol på en åndelig velsignelse og at vedkommende ble satt til side til en hellig tjeneste.

Please follow and like us: