Denne artikkelen er en del av et mer utfyllende og strukturert svar som tilbakeviser en holdning om at Syvendedags Adventistkirken offisielt beveger seg i retningen for ordinerte kvinnelige ledere. Klikk her for å få oversikten over debatten. Klikk her for å lese den siste artikkelen i PDF format.
Forstanderstillingen i SDA var ikke gitt til begge kjønn på GC hovedforsamling i 1990
Utgangspunktet
Innledningsvis tok vi som eksempel Mario Veloso, som var GC hovedforsamling associate secretary i 1990 som hadde «Menighetsbok» til sin primæroppgave på den hovedforsamlingen der kvinnelige forstandere tema var først diskutert. Denne linken viser videoen der han forklarer i prinsippet hvorfor kvinnelige forstandere er i beste fall «a motion in progress» og ikke noe GC hovedforsamling har noen gang godkjent. Denne linken presenterer det overordnede bildet. Denne linken (boken skrevet av Stephen Bohr) forteller om hendelsene steg for steg. Denne boken skrevet av mange teologer og pastorer beskriver alle sider av saken inkludert GC holdning mot kvinnelige forstandere.
Motargumentet vi kommer til å tilbakevise
I denne artikkelen publisert på adventist.no hjemmeside leser vi det følgende motargumentet:
Et annet vedtak vedr. Menighetshåndboken som også ble vedtatt i 1990-hovedforsamlingen, var at Menighetshåndbokens omtale av forstanderen ble gjort kjønnsnøytral:
Utgaven før 1990 Utgaven etter 1990 Ordinasjon av menighetsforstander. Ordinasjon av forstander At en person velges som forstander, betyr ikke at hanautomatisk er tilsatt. Han må også ordineres. Inntil dette er gjort, er han ikke forstander og har ingen autoritet til å utføre forstanderens plikter. I overgangsperioden mellom valg og ordinasjon kan hanlikevel utføre de plikter som tilfaller en menighetsleder. Før han kan forrette nattverd i menigheten må hanordineres. … (Utheving tilføyd)
– Å bli valgt til forstander kvalifiserer i seg selv ikke til å fungere som forstander. Ordinasjon er påkrevd før en forstander har myndighet til å tjenestegjøre i denne oppgaven. I tiden mellom valg og ordinasjon kan den valgte forstander fungere som en menighetsleder, men kan ikke foreta de handlinger som forutsetter ordinasjon.
Den tradisjonelle formuleringen med å bruke «he»/«han» ble byttet ut med kjønnsnøytralt språk.
Bruk av maskulint språk i lover og regler var allment brukt i offentlig sammenheng mange steder i verden. I det offisielle Norge ble det på 1970-tallet gjennomført en endring på dette området. Profesjonsbetegnelser ble gjort kjønnsnøytrale. Uttrykk som lærerinde og sykepleierske forsvant i offentlig sammenheng. Både menn og kvinner ble omtalt som henholdsvis sykepleier og lærer. Betegnelsen «styreformann» ble byttet ut med «styreleder».
I 1990 tok Generalkonferensens hovedforsamling konsekvensene av det faktum at kvinner var valgt til forstandere. Hovedforsamlingen satte et tydelig godkjenningsstempel på at kvinner var valgbare til forstandere ved å endre den tradisjonelle maskuline beskrivelsen i Menighetshåndboken.
Menighetshåndbokens rolle
Menighetshåndboken er som kjent, vår «grunnlov» i SDA og reflekterer alt som har skjedd på alle GC hovedforsamlingene gjennom årene, alle debattene og beslutningene. Ingen andre policy i SDA kan vike av fra det som står i Menighetshåndboken.
La oss stille flere fakta som viser at denne endringen hadde ikke noe kobling mot å åpne for kvinnelige forstandere, i motsetning til hvordan det presenteres av og til.
Kjønnsnøytrale vs. kjønnsinkluderende endringer
For det første, er ikke en endring fra «han» til «forstander» i seg selv noe som beviser at forsamlingen har åpnet for kvinner til å være forstandere. Vi ser ingen referanser i hele dokumentet om «hun» eller «kvinner» i forbindelse med forstanderstillinger.
Selv om selve ordet «forstander» som vi bruker det i dag, kan selvfølgelig inneholde begge kjønn teoretisk sett, er det nå helt avgjørende om andre Menighetsbokens avsnitt også er i det minste kjønnsnøytrale eller, i mye sterkere tilfelle, kjønnsinkluderende. Med andre ord, «forstander» er såpass kjønnsnøytral og ikke kjønnsinkluderende, at vi kan ikke legge i ordet «forstander» begge kjønn teknisk sett, hvis resten av dokumentet på andre måter begrenser forstanderkjønn kun til menn eller kun til kvinner.
Menighetshåndbokens krav til forstandere
Disse avsnittene er i hovedsak de samme i 2015 som i Menighetshåndboken 1986.
General Qualifications avsnitt direkte fra Menighetshåndboken (p. 69-71) (ikke fra Bibelen)
“A bishop [elder] then must be blameless, the husband of one wife.
Dette er den moderne teksten uansett den teologiske konteksten den opprinnelig var hentet fra. «Husband» er ikke et kjønnsnøytralt eller kjønnsinkluderende ord. Med tanke på at dette er avsnittet om kravene til forstanderen, hva skal mere til for å vise at Menighetshåndboken ikke var gjort kjønnsnøytral i forhold til forstanderstilling? Med andre ord, her er denne endringen i sammenhengen som skjedde på GC hovedforsamlingen i 1990 (sammen med de andre kjønnsspesifikke kravene som ikke var endret i 1990):
| Utgaven før 1990 | Utgaven etter 1990 (2015) |
| Krav til forstanderen (General Qualifications of the Local Church Officers):
A bishop [elder] then must be blameless, the husband of one wife
one who rules his own house well, having his children in submission with all reverence (for if a man does not know how to rule his own house, how will he take care of the church of God?);
Moreover he must have a good testimony among those who are outside, lest he fall into reproach and the snare of the devil” (1 Tim. 3:7).
And we urge you, brethren, to recognize those who labor among you |
Krav til forstanderen (General Qualifications of the Local Church Officers):
A bishop [elder] then must be blameless, the husband of one wife
one who rules his own house well, having his children in submission with all reverence (for if a man does not know how to rule his own house, how will he take care of the church of God?);
Moreover he must have a good testimony among those who are outside, lest he fall into reproach and the snare of the devil” (1 Tim. 3:7).
And we urge you, brethren, to recognize those who labor among you |
| At en person velges som forstander, betyr ikke at hanautomatisk er tilsatt. Han må også ordineres. Inntil dette er gjort, er han ikke forstander og har ingen autoritet til å utføre forstanderens plikter. I overgangsperioden mellom valg og ordinasjon kan hanlikevel utføre de plikter som tilfaller en menighetsleder. Før han kan forrette nattverd i menigheten må hanordineres. …
(Utheving tilføyd) |
– Å bli valgt til forstander kvalifiserer i seg selv ikke til å fungere som forstander. Ordinasjon er påkrevd før en forstander har myndighet til å tjenestegjøre i denne oppgaven. I tiden mellom valg og ordinasjon kan den valgte forstander fungere som en menighetsleder, men kan ikke foreta de handlinger som forutsetter ordinasjon.
|
| Kjønnsspesifikt (bare menn) | Kjønnsspesifikt (bare menn) (fortsatt kjønnsbegrensende, fordi «forstander» spiller godt sammen også med kjønnsbegrensende sammenheng uten å skape grammatiske konflikter) |
Det finnes enda flere kjønnsspesifikke sitater fra Menighetshåndboken 2015 i tillegg til disse flere, som omtales forstanderstillingen:
In many places we meet men who have been hurried into responsible positions as elders of the church when they are not qualified for such a position. … Hands have been laid too suddenly upon these men.”—4T 406, 407. (See also 5T 617 and 1 Tim. 5:22.)
Ellen G. White brukte i hennes skrifter “menn” og “kvinner” språk der det passet, men ikke i denne sammenheng. Verdt å minne på at denne er den formelle teksten om kravene til forstanderstillingen.
God has placed in the church, as His appointed helpers, men of varied talents, that through the combined wisdom of many the mind of the Spirit may be met. Men who move in accordance with their own strong traits of character, refusing to yoke up with others who have had a long experience in the work of God, will become blinded by self-confidence, unable to discern between the false and the true. It is not safe for such ones to be chosen as leaders in the church; for they would follow their own judgment and plans, regardless of the judgment of their brethren.”—AA 279. (See pp. 33, 34, 118-121.)
Vi konkluderer med at Menighetshåndbokens krav må følges i dag, og at forstanderens kjønn som vi leser det i dokumentet, er uten endring.
Det er nettopp disse kravene, ikke enkelte pronomener, som har vært avgjørende når det gjelder forstanderens kjønn i denne «grunnloven». Før 1990 hadde disse kravene i Menighetshåndboken blitt tolket i praksis som at forstandertjenesten var bare forbeholdt menn. Ingenting har forandret seg siden da.
At kravene om kjønn gjelder forstanderen, er det ingen tvil om fordi det står klart i selve teksten og i avsnittenes struktur.
Hvorfor fikk da Menighetshåndboken i det hele tatt disse kjønnsnøytrale substantivene i 1990?
Vi lar Mario Veloso, ThD, Former GC Associate Secretary, som var direkte involvert i alt som foregikk på GC i 1990 og som hadde Menighetshåndboken til sin oppgave, forklare hendelsensrekkefølgen i denne artikkelen (vennligst bruk linken).
La oss oppsummere kort det Mario har vist i sin artikkel:
Alle sånne forsamlinger opererer etter en parlamentær prosedyre, Robert Rules of Order. Det betyr at alle endringene som ble presentert, måtte komme som en MOTION, en lenge i forkant planlagt handling, til forsamlingen. Hvilken MOTION var det som brakte de kjønnsnøytrale substantivene? Var det noe som hadde til hensikt å godkjenne nye regler til forstanderstillingen? Nei, det fantes ingen sånn MOTION. Det var en enkel oppgave gitt til Menighetshåndboks komité for at den skulle innføre kjønnsnøytralt språk «der det passet» (dvs. der det ikke forandret på tekstens opprinnelige mening). Alle virkelige endringer krever en tydelig MOTION på agendaen for å gjennomføre dem. Det er derfor at forstanderstillingen ikke omtales med kjønnsinkluderende pronomenene, fordi endringen ikke skulle tilegne ny mening til teksten. Derfor fikk også avsnittet sitert i motargumentet de kjønnsnøytrale pronomenene, som ikke påvirker tekstens opprinnelige mening (fra «han» til «forstander»).
Noen pronomener som relaterte til forstanderstilling likevel forble kjønnsbegrensede
Litt mer ekstra informasjon angående Comissioned pastorer kjønn framgår av Marios artikkel, noe som har en direkte kobling mot forstanderens kjønn. GC hovedforsamlingen i 1990 stemte om
to accomodate those parts of the world where unordained ministers may be granted the priviledge of conducting a marriage ceremony
Hvem er disse «ikke ordinerte pastorer»? De er “licensed” og “commissioned” pastorer. Likevel, selv om «comissioned» pastorer nevnes bare én gang (s. 59 nevner at de kan gjennomføre vigsel), er de ikke definert i Menighetshåndboken ellers, hvem de er, bortsett fra en direkte henvisning til «licensed» pastorers funksjoner (henvisning til s. 119 på siden 59). Måten «licensed» pastorer omtales, gjelder altså «comissioned» pastorer som var ordinert til forstandertjeneste, om vi skal følge Menighetshåndboken 1990. La oss lese om hvordan «licensed» pastorer omtales der:
Licensed Ministers (Menighetshåndbok 1990, 1995, 2000, 2005)
To give young men an opportunity to demonstrate their call to the ministry, especially in the area of soul winning, prospective candidates are granted ministerial licenses by the conference/mission/field. The granting of such licenses confers the opportunity and the right to develop the ministerial gift. The licensed minister is authorized to preach, to engage in evangelism, to lead out in outreach (missionary) work, and to assist in any church activities. There are circumstances in many fields, however, where it is necessary for the conference/mission/field to appoint a licensed minister to carry responsibility as a pastor or assistant pastor of a church or group of churches. In order to open the way for him to perform certain ministerial functions, the church or group of churches he is to serve may elect him as a local elder. However, since he is employed by the conference/mission/field and appointed by it, he represents it, and it may consider, in varying degrees as circumstances require, that his authority and responsibilities should be extended in order to enable him to discharge his duties satisfactorily. The right to permit this extension of authority and responsibility rests, in the first instance, with the division executive committee. Its action is necessary before any conference/ mission/field may extend the authority and responsibility of the licensed minister. Such action shall define specifically and clearly what additional ministerial functions a licensed minister may perform but always on the understanding that his functions as a church elder and his extended functions be always and only within the church or group of churches which he serves.
Vi kan trygd konkludere med at Comissioned eller Licensed Pastors stilling ble heller ikke gjort kjønnsnøytral i 1990, men omtales med direkte maskulint språk. Hvorfor er det viktig? Kun i North-American Division (NAD) var det underforstått at kvinnelige pastorer eller kvinnelige forstandere med utvidede funksjoner, skulle vært «Comissioned», begrepet lenge i forkant innført av US Internal Reveniew Service. Her ser vi imidlertid at GC hovedforsamling i 1990 ikke åpnet for (kvinnelige) Comissioned Pastorer som var ordinert til forstandertjeneste. Siden hovedforsamlingen ikke åpnet for kvinnelige forstandere, er det logisk at også Comissioned Pastorer som bygger på forstanderstillingen, omtales i direkte maskulint språk.
Disse kjønnsspesifikke pronomenene var byttet til de kjønnsnøytrale (men igjen, ikke kjønnsinkluderende «han eller hun») alternativene først i 2010 og 2015, men disse handlingene hadde ingenting å gjøre med GC hovedforsamling handlinger i forhold til kvinnelige forstandere, og representerer bare en lenge kjørende prosess som hadde til hensikt å gjøre ordene mer kjønnsnøytrale generelt sett, som vi viser i de følgende eksemplene rett under:
Andre interessante eksempler på kjønnsnøytrale (men ikke kjønnsinkluderende) endringer som ikke har forandret på tekstens mening
| Før kjønnsnøytrale endringer | Etter kjønnsnøytrale endringer | Kommentar |
| Fundamental Belief nr. 4: «Forever truly God, He
became also truly man, Jesus the Christ». |
“Forever truly God, He became also truly human, Jesus the Christ” | Det kjønnsnøytrale ordet “human” er ikke å lese som «mann eller kvinne». Jesus likevel var en mann, fordi vi vet dette fra Bibelen (så lenge vi leser Bibelen i dens direkte betydning). |
| Fundamental Belief nr. 1: «The Holy Scriptures, Old and New Testaments, are the written Word of God, given by divine inspiration through holy men of God who spoke and wrote as they were moved by the Holy Spirit» | The Holy Scriptures, Old and New Testaments, are the written Word of God, given by divine inspiration. The inspired authors spoke and wrote as they were moved by the Holy Spirit. | Det kjønnsnøytrale ordet “authors” er ikke å lese som «mann eller kvinne». Det avlyser heller ikke det faktumet at Bibelens skrivere var menn (så lenge vi tror det Ellen White har skrevet). |
Konklusjon med flere detaljer
Emnet om kvinnelige forstandere har ikke noen gang blitt stilt for avstemning i GC hovedforsamlingene. Derfor har vi fremdeles kjønnsbegrensende forstanderskjønn i Menighetshåndbok 2015(2016) gjeldende, som forbeholder stillingen bare til menn – dette har jo hele tiden vært den tradisjonelle forståelsen i SDA samfunnet. Licensed/comissioned pastor stillinger er derfor også forbeholdt menn, fordi disse innebærer at vedkommende er en forstander.
De divisjonene (3 av 13) som har åpnet for kvinnelige forstandere og dermed kvinnelige comissioned pastorer, har gjort det på bakgrunn av en selvstendig Action gjort av GC Annual Council i 1975 og 1984. GC Annual Council er en komité bestående av verdensmenighetsledere, som er delegert et begrenset ansvar i forhold til GC hovedforsamling. North-American Division (NAD) har tross alt implementert 1975/1984 bestemmelsene i praksis, og har forsøkt å tolke alle de andre bestemmelsene gjort av GC hovedforsamlingene senere, i lyset av disse, og overbevise de andre divisjonene å følge deres eksempel. Derfor var svært mange (ref. den offisielle protokollen) på GC hovedforsamling i 1990 misfornøyd at det skulle åpnes for at Commissioned Pastorer kunne gjennomføre vigsel, fordi NAD hadde allerede ordinert 1100 kvinnelige forstanderne i sitt område uten å ha ventet på hovedforsamlingen. (ref. linken, sidene 16-18 for debatten, siden 13 for å lese om 1100 forstanderne).
Noen velger å tolke hendelsene slik at GC hovedforsamlingen i 1990 «tok konsekvensene» av disse NAD forhastede handlinger, og viser til noen få kjønnsnøytrale (men ikke kjønnsinkluderende) pronomener innført, men vi fant ingen støtte for en sånn konklusjon da vi så nærmere i dokumentene. Hvis noen ønsker å bevise at GC i 1990 godkjente kvinnelige forstandere, må man vise en direkte ACTION som ikke kan tolkes på flere måter, men entydig henviser til «kvinnelige forstandere», akkurat som GC Annual Council hadde gjort det med en lang og entydig forklaring. Den siste setningen er bekreftet til oss av 1990 Menighetshåndbokens Komite Associate Secretary skriftlig. Vi har også vist at kjønnsnøytrale endringer i Menighetshåndboken er en lengre kjørende prosess som gjelder skriftstilen, men ikke selve poenget. Når vi leser nærmere i protokollene, kommer det frem at i 1990 skjedde faktisk noe helt motsatt, og det var en motstand som begynte mellom GC hovedforsamling og NAD, og denne nådde sitt høydepunktet i 2015. Vi viser flere detaljer om hendelsene mellom 1990 og 2015 i det neste kapitlet.
Det viktige spørsmålet er: kan ikke vi stole på GC Annual Council bestemmelsene avstemt i 1975 og 1984? Ifølge Menighetshåndboken og Ellen White, ja, vi kan stole der disse bestemmelsene ikke kolliderer med Menighetshåndboken (som reflekterer alle GC hovedforsamlingers standpunkt). Vi kan lese om denne regelen i Menighetshåndboken selv. Likevel introduserte bestemmelsene i 1975/1984 en kolliderende endring, noe som ville skarpt forandret det offisielle kurset i SDA. Derfor kunne ikke disse bestemmelsene hatt noen virkning før de hadde blitt tatt videre som Motion til den nærmeste (eller andre) GC hovedforsamlingen, debattert og godkjent av den, så tatt i klar og utvetydig tekst inn i Menighetshåndboken. Likevel har det aldri blitt gjort helt siden 1975 fram til 2017.
Dermed fram til i dag er det ikke ennå lovlig å ordinere/innsette kvinner til forstandertjenesten (eller innsette i licensed/comissioned pastor tjeneste) i SDA, fordi det går imot Menighetshåndbokens 2015 krav til en sånn tjeneste.
Noen kan si: «Kan det være mulig at unionsledelsen har brukt tvilsomme grunner for å gjøre noe så stort som å åpne for kvinnelige forstandere og pastorer?». Vår mening er at våre søsken i ledelsen hadde fulgt NAD eksempel helt siden ca. 1970 tallene, og gjenbrukte NAD sin innflytelse og logikk ut i fra sine beste motiver for å støtte kvinnelig verdi og gjøre det som er «rettferdig» og «humant», selv om ikke alt som har gode navn er støttet av Guds Ord. I all oppriktighet kan vi alle gjøre feil. Spørsmålet ble stilt (s. 13) på GC hovedforsamlingen i 1990:
Dette spørsmålet stilt at Neal Wilson ringer fortsatt fram til våre dager: «Gjorde vi feil ved å åpne for å ordinere kvinnelige forstandere i lokale menigheter? Hvordan kan vi korrigere dette hvis det var feil?». Ingen ga svaret på dette vanskelige spørsmålet i hovedforsamlingen der og da. Det ble ingen debatt om det heller. Etter noen kommentarer som ikke var registrert i protokollen, fortsatte forsamlingen i 1990 videre til neste punkt på agendaen som var «løftet ved dåpen».
Ja, litt senere, på samme hovedforsamlingen, kjønnsnøytralt (men ikke kjønnsinkluderende) språk i avsnittet om forstandere ble stilt til avstemning, men ikke i forbindelse med en MOTION som kommet utenfra gjennom en vanlig prosess som ville innføre en større endring. Nei, denne justeringen var en selvstendig prosess helt frakoblet fra emnet; protokollene viser at prosessen skulle ikke og kunne ikke forandre på tekstens opprinnelige mening; derfor forble andre pronomenene kjønnsbegrensede i 1990 og General Qualifications avsnittet er fortsatt entydig definerer forstanderens hankjønn.
