Denne artikkelen er en del av et mer utfyllende og strukturert svar som tilbakeviser en holdning om at Syvendedags Adventistkirken offisielt beveger seg i retningen for ordinerte kvinnelige ledere. Klikk her for å få oversikten over debatten. Klikk her for å lese den siste artikkelen i PDF format.
«Åndens gaver» og trospunktet 17
Er Åndens gaver gitt både til kvinner og menn? Ja, selvfølgelig. Betyr det at kvinner skal ordineres (innføres i tjenesten) som forstandere og pastorer? Svaret på dette spørsmålet er avhengig av om det finnes en direkte kobling mellom Åndens gaver og forstandertjeneste. Hvis forstandertjenesten er en gave, så skal kvinner ordineres på lik linje med menn.
Åndens gaver er gitt til alle! Gud har gitt talenter og gaver til alle for å bruke dem i menigheten. Han har delegert til både kvinner og menn å profetere, tale, undervise, lede og gjøre mye annet som det måtte være behov for i Guds menighet og i samfunnet ellers.
Det er nettopp dette som trospunktet nr. 17 hevder:
I enhver tidsalder gir Gud åndelige gaver til medlemmene av sin menighet. Disse gavene skal de enkelte medlemmer bruke i kjærlighetens tjeneste til det beste for menigheten og menneskeheten. De deles ut av Den hellige ånd, som gir hvert enkelt medlem etter som han vil. Disse gavene gir de nødvendige egenskaper og tjenester som menigheten behøver for å oppfylle sin gudgitte oppgave. … Noen medlemmer er kalt av Gud og utrustet av Ånden til anerkjente funksjoner i menigheten, som pastorer, evangelister og lærere som trenges spesielt for å utruste medlemmene til tjeneste, for å føre menigheten fram til åndelig modenhet, og for å fremme enhet i troen og kunnskapen om Gud. (utheving tilføyd)
Her finnes det ikke et eneste ord om forstanderstilling. Trospunktet 17 omtaler kun gaver, ikke kravene til stillinger. Det finnes en god Bibelsk forklaring på dette: «Pastor» (poimen på Gresk) er ikke en stilling i NT (i motsetning til den vanlige måten vi i dag bruker ordet i det moderne språket), men en gave. Når Bibelen definerer for oss hva forstandertjenesten er, brukes det et helt annet ord: «den eldste/tilsynsmann/forstander». Det er umulig å blande pastorgave (som egentlig er brukt som «åndelig omsorg» i Bibelen) og forstanderstilling, når vi ser på hvor stor forskjellen mellom disse to begrepene er:
| Nr | Forskjellen | Stillinger | Åndens gaver |
| 1 | Antall stillinger og gaver i NT er forskjellig | Det nevnes bare 3 stillinger: apostler (Ap.G. 1:21-25), forstandere (1Tim. 3:1-7; Tit. 1:5-9), diakoner (Ap.G. 6:1-6, 1Tim. 3:8-13) | Åndelige gaver er mange (1Kor. 12:8-11; 28-30; Rom. 12:6-8; Ef. 4:11). |
| 2 | En kan regne med å ha det ene (gave), men ikke nødvendigvis det andre (stilling) | Noen har fylt apostel/forstander/diakon rolle, andre aldri gjør det i hele sitt liv.
Merk: «apostel» som stilling (Ap. 1:21; Rom 16:7) forutsetter at vedkommende har vært sammen med Jesus helt fra dåpen til korsfestelsen – ingen av oss skal noen gang være apostler i denne betydningen; «apostel» som gave (Ef. 4:11; Åp. 2:2) betyr bare «sendebud» og brukt tilsvarende i NT. |
Hver troende har minst 1 åndelig gave (1Pet 4:10).
Ikke hver troende har en stilling i menigheten (Ef. 4:7; 1Kor. 12:7,11; Rom. 12:4) |
| 3 | Utgangspunktene for å gi vedkommende stillingen eller gaven er forskjellige | Gud har bedt sin menighet å bestemme hvem som skal fylle stillingene basert på noen konkrete kvalifikasjoner (Ap.6:3, 14:23; 1Tim. 3:1-13; Tit. 1:5-9). | Gud har IKKE bedt sin menighet å bestemme hvem som skal få åndelige gaver. Den Hellige Ånd alene bestemmer det. Ingen kvalifikasjoner spesifiseres (Ef. 4:7; Rom. 12:6; 1Kor. 12:11,18,28) |
| 4 | Stillinger og gaver gis på forskjellige tidspunkter | Stillingen skal aldri gis til personen ved dåp, fordi en god erfaring er et av kravene.
En forstander «må ikke være nyomvendt» (1Tim. 3:6). I tillegg: «Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor» (3:7) |
Gavene gis til personen ved dåp, selv om vedkommende er uerfaren. |
| 5 | Forstanderstillingen og gaver er forskjellig i forhold til kjønnskrav. | Forstanderstillingen (den eldste/tilsynsmann) er forbeholdt menn (1Tim. 2:11-3:7). «én kvinnes mann», «Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn. Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?»
Merk: Paulus bruker fritt ordene «mann» og «kvinne» i 1Tim. 2 og 3, der det er nødvendig, men ikke i kravene til forstanderen. Jesus og Paulus har aldri ordinert en eneste kvinne til forstandertjeneste. For øvrig er ordinasjon Bibelsk lære og SDA Working Policy – ref. kapitlet om ordinasjon senere i denne artikkelen |
De åndelige gavene er gitt til begge kjønn (Ap.21:9,10; 1Kor. 11:5) |
Pastorgave er ifølge Bibelen en gave, en funksjon, IKKE en stilling. Hverken Bibelen, Ellen White eller trospunktet 17 bruker «pastor» i stillings sammenheng, selv om vi i dag har denne stillingen i vårt trossamfunn. Mer info om dette finnes her.
I tråd med bibelens egen ordbruk, refererer også trospunktet 17 til pastor-ordet som en funksjon: «anerkjente funksjoner som pastorer…».
Skal vi anerkjenne at kvinner får nådegaver fra Gud? Ja, selvfølgelig! Det er mange stillinger i menigheten som ikke forutsetter begrensning til kjønn. Det er uansett ingenting som står i veien for de dedikerte kvinnene å vie mye av sin tid til tjenesten. Er det slik at noen menigheter ikke overlever uten kvinnelige forstandere? Vi har lenge hatt en offisiell løsning for den situasjon: Menighetshåndboken åpner for kvinnelige ledere i menigheten (kapittel «Church Leaders», side 77), også i tilfellene når det er problematisk å få på plass en full funksjonell forstander. Alt er tilrettelagt for at kvinnene kan gjøre effektiv tjenesten for Herren, uten at vi går i strid med Bibelen, og verdensmenigheten må splittes på grunn av følgeproblemer og andre høye prisene må betales.
Skal vi anerkjenne at kvinner får nådegaver fra Gud ved å innsette dem i forstanderstillinger? Det hadde ikke vært Bibelsk tankegang eller handling. Ellen White, selv om hun var en profet og en gjeter av Guds folk, aldri var ordinert eller anerkjent seg som leder, selv om hun gjorde enormt mye arbeid i SDA. Vi som menighet vil ikke klare oss uten våre kvinner, søstre, mødre, koner, som tar på seg sin del av Herrens arbeid. I mange aspekter er deres arbeid viktigere enn menns arbeid. På den andre siden, hvor kommer den idéen fra at moderne kvinner må ha stillinger som er mer ansvarsfulle enn Ellen White sin stilling? Var Ellen undertrykket eller forhindret fra å gjøre sitt verk for Herren?
Det handler altså ikke om å nekte kvinnenes kall, men det er viktig å tjene Herren på den måten Herren selv har definert. Hvilken verdi ellers har tjenesten for Herren, hvis den ikke er gjort på Herrens betingelser? «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer». (1Sa 15:22 B11)
Paulus forbyr kvinner eksplisitt å ha myndighet over mannen, da i menighetens sammenheng, før han videre beskriver hvilke krav som settes til forstanderen.
