Jesus Kristus er lederen i NT menighet. Jesus Kristus var lederen i GT menighet, men han var ikke en synlig leder. Moses var den synlige lederen som skulle adlyde engelen. Finnes det i dag noen i Syvendedags Adventist menighet som har en tilsvarende rolle?

Rett før Jesus dro tilbake til sin Far, overleverte han ledersansvaret sitt til menigheten:

21 Igjen sa Jesus til dem: “Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.”
22 Så åndet han på dem og sa: “Ta imot Den hellige ånd.
23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.” (Johannes 20:21-23 B11)

17 Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg.
18 Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
(Matteus 18:17-18 B11)

Disse versene forteller oss at Den Hellige Ånd viser sin vilje gjennom menighetens stemme.

Ellen White bekrefter dette:

The same principles of piety and justice that were to
guide the rulers among God’s people in the time of Moses
and of David, were also to be followed by those given the
oversight of the newly organized church of God in the gospel
dispensation. In the work of setting things in order in all the
churches, and ordaining suitable men to act as officers, the
apostles held to the high standards of leadership outlined in
the Old Testament Scriptures. Ellen White, The Acts of the Apostles, p. 95.

De samme prinsippene for gudfryktighet og rettferdighet, som Guds folk brukte i Moses og Davids tid, skulle også følges av dem som hadde tilsyn med Guds nyorganiserte menighet i NT. Når det gjelder å sette ting i orden i alle menighetene og ansette passende menn i lederstillinger, fulgte apostlene etter de høye kravene til ledere, stilt i GT {AA, 95}

Kan ikke menigheten slå feil? I Apostlenes Gjerninger bok i Bibelen leser vi om flere saker som ble løst av menigheten, og vi vet måten det var gjort på: kirkerådet i Jerusalem var samlet sammen, de ba og diskuterte og på den måten kom de til visse avgjørelser, som skulle være regler for alle de andre menigheter. Jesus sto bak bestemmelsene gjort av menighetens høyeste råd. Alle mennesker kan ta feil. En gruppe mennesker kan også ta feil, men ikke menighetens høyeste myndighet, så langt menigheten er ledet av Gud. Hva er den høyeste myndigheten i Syvendedags Adventist menigheten? Det er Generalkonferansen hovedforsamling, når delegater fra hele verden samles sammen for å bestemme om viktige saker som skal gjelde verden rundt i menigheten.

The order that was maintained in the early Christian church made it possible for them to move forward solidly as a well-disciplined army clad with the armor of God. The companies of believers, though scattered over a large territory, were all members of one body; all moved in concert and in harmony with one another. When dissension arose in a local church, as later it did arise in Antioch and elsewhere, and the believers were unable to come to an agreement among themselves, such matters were not permitted to create a division in the church, but were referred to a general council of the entire body of believers, made up of appointed delegates from the various local churches, with the apostles and elders in positions of leading responsibility. Thus the efforts of Satan to attack the church in isolated places were met by concerted action on the part of all, and the plans of the enemy to disrupt and destroy were thwarted. AA 95.3

(55)  Den ordning, som blev opretholdt i den første kristne menighed, muliggjorde det for dem at gå støt fremad som en veldisciplineret hær, rustet med Guds våben. Skønt de troendes menigheder var spredt over et stort territorium, var de alle lemmer på det samme legeme; alle handlede i forståelse og harmoni med hinanden. Hvis der viste sig uoverensstemmelser i en af de lokale menigheder, som det senere hændte i Antiokia og andre steder, og de troende ikke var i stand til selv at nå til enighed, fik den slags anliggender ikke lov til at skabe splittelse indenfor menigheden, men blev henvist til en generalforsamling for alle de troende, bestående af udvalgte delegerede fra de forskellige lokale menigheder med apostlene og de ældste som dem, der sad inde med det øverste ansvar. Således blev Satans bestræbelser for at angribe menigheden på isolerede steder imødegået med samlet enighed fra alles side, og fjendens anslag for at splitte og ødelægge blev forpurret. ret

Læresetningene vi har blir vedtatt av Generalkonferansen hovedforsamling. Vi har tro på læresetningene vi har, har kommet fra Gud, fordi de stemmer med Bibelen. Samtidig innebærer dette implisitt at Generalkonferansen hovedforsamlingen er under direkte Jesu ledelse og at denne ledelsen har større myndighet blant adventistene enn læresetningene. Det er jo denne ledelsen som definerer og korrigerer teksten i disse. Ikke så lenge siden vedtok den en ny læresetning. Ingen blant SDA hadde noe imot det.

Hva skjer i dag når Generalkonferansen hovedforsamlingen har bestemt noe om kvinnelig ordinasjon? Noen antar at vi må være bundet kun av læresetningene våre, de forsøker å lese teksten i de eksisterende doktrinene slik at det kan finnes en grunn for å krangle med bestemmelsene gjort av Generalkonferansen hovedforsamling. Men hva er høyere – Generalkonferansens hovedforsamlingarbeid eller læresetningene? Generalkonferansens hovedforsamlings arbeid. Hvis ikke, kan vi avskrive alle læresetningene våre eller lese vår egen forståelse inn i dem etter vår egen vilje, etter som trykket fra det sekulære samfunnet øker.

Ellen White bekrefter konklusjonene våre:

I have often been instructed by the Lord that no man’s judgment should be surrendered to the judgment of any other one man. Never should the mind of one man or the minds of a few men be regarded as sufficient in wisdom and power to control the work and to say what plans shall be followed. But when, in a General Conference, the judgment of the brethren assembled from all parts of the field is exercised, private independence and private judgment must not be stubbornly maintained, but surrendered. Never should a laborer regard as a virtue the persistent maintenance of his position of independence, contrary to the decision of the general body. 9T 260.1
God has ordained that the representatives of His church from all parts of the earth, when assembled in a General Conference, shall have authority. 260.2

Legg igjen merke på ordet ORDAINED i teksten ovenfor. Måten profeten brukte dette ordet på, bekrefter også det vi tidligere viste i denne artikkelen: ordinasjon betyr overlevering av myndighet og autoritet.

Ja, myndigheten til Generalkonferansen i Sesjon er stor. Og det er trygt. Denne myndigheten har kombinert i seg demokratiprinsippet tatt fra jordens perspektiv og Guds rikes monarkiprinsippet tatt fra himmelens perspektiv, fordi søskene våre hele tiden ber om Guds Ånds veiledning under sånne møter.

Det viser seg at Moses er et bilde på Generalkonferansens hovedforsamling for Syvendedags Adventister, så lenge vi har en sentral verdensorganisasjon. Herren selv hadde gitt full makt til denne lederen for å definere læresetningene og beskytte menigheten fra ikke Bibelske lærer.

En utvidet undersøkelse fra Ellen White verk og SDA historie viser at GC hovedforsamling er den moderne “Moses” i SDA i dag

Både tilhengerne og motstanderne av kvinnelig ordinasjon er enig med at Ellen G. White var en profet sendt av Gud til SDA verdensmenighet for å lede den gjennom de alvorlige tidene før Jesu andre gjenkomst. Tilliten vi har til hennes skrifter, er ikke tilfeldig, for vi har mange eksterne bevis på hennes profetiske kall. Hun selv har mange ganger skrevet, at alt som står i Vitnesbyrd for Menigheten (ni bind til sammen), ble vist til henne i visjoner; ingenting hun skrevet, var av henne selv.

Vi viser flere avsnitt fra hennes skrifter som definerer enhetens rolle. Når du leser disse avsnittene, merk også hvilke rolle GC President, GC Annual Counsil (en komité) og GC hovedforsamling har og hvilke forskjeller det finnes mellom disse autoritets nivåene.

Butlers feiltagelse

Før vi siterer selve avsnittet, la oss sette det i sammenheng. I 1873 trodde bror Butler at James White oppfylte Moses sin rolle i SDA samfunnet. Du finner sitatene rett under eller her (linken til den offisielle EGW hjemmesiden).

Butler cherished a high regard for James White and greatly admired his vision and unique leadership. As Butler’s message was turned over in the hearts of the delegates, they gradually saw that he was taking the position that one man, regardless of his title, was to be recognized as the visible leader of Seventh-day Adventists, as Moses was the visible leader of the Hebrews; this, of course, pointed to James White. The perils of this philosophy were not at the moment seen, but in time they would have to be reckoned with. White was now riding the crest of the wave of popularity, and Butler was quite willing that he should. {2BIO 395.1}

Her er Ellen G. White reaksjon på Butlers holdning:

I see no one who has been in any special danger through believing or accepting Brother Butler’s view of the matter. … In regard to leadership, we want no special reaction to take place upon that subject. We see dangers that you may not see. We think in a very short time there will be a correct position taken on this question.—Letter 61, 1874. {2BIO 465.2}

Profeten var ikke enig i at James White oppfylte Moses sin rolle. Heller ikke så hun noen fare i denne holdningen i hennes tid. Likevel skulle holdningen korrigeres. La oss lese videre:

Very shortly after this—just when is not precisely known—Ellen White wrote to Butler what might be considered an essay on the whole question. She included this in Testimony No. 25 under the heading “Leadership.” Its eighteen pages are found today in Testimonies, volume 3, pages 492-509. Early on she stated the crux of the matter: {2BIO 465.3}

Your principles in regard to leadership are right, but you do not make the right application of them. If you should let the power of the church, the voice and judgment of the General Conference, stand in the place you have given my husband, there could then be no fault found with your position. …{2BIO 465.4}

… Your position on leadership is correct, if you give to the highest organized authority in the church what you have given to one man. God never designed that His work should bear the stamp of one man’s mind and one man’s judgment.—Testimonies for the Church, 3:493. {2BIO 465.5}

Moses finnes i SDA samfunnet i dag!

Profeten viste her at hadde Butler sagt at Generalkonferansen oppfylte Moses sin rolle, ville det fantes ingen feil i denne holdningen. Med andre ord, kan vi trygd konkludere at Generalkonferansen oppfyller Moses sin rolle i SDA menighet. Vi er ikke klare ennå til å dra konklusjonene. Vi trenger å finne ut litt mer: hva mente Ellen helt konkret når hun skrev «Generalkonferansen»? Vi viser det om et øyeblikk.

Kristus er det eneste overhodet i menigheten. Eller noen andre?

Forsto ikke pionerne våre at «Kristus var den eneste overhode i menigheten»? Jo, på den samme tiden da de drøftet emnet, nevnte James White:

Beginning in June, James White chose to publish in the Signs of the Times a series of three editorials refuting Butler’s position on leadership. He opened his remarks by quoting Matthew 23:8: “One is your Master, even Christ; and all ye are brethren.” White pointed out: {2BIO 463.7}

Jesus addressed these words to the twelve, in the hearing of the multitude. And while they were a rebuke to the scribes and Pharisees, they were also designed to impress the disciples with the great truth, that should be felt in all coming time, that Christ is the only head of the church.—The Signs of the Times, June 4, 1874. {2BIO 464.1}

I våre dager hører vi noen si at siden Kristus er den eneste overhode i menigheten, skal det ikke finnes andre myndigheter i menigheten, men bare tjenere. Det er likevel ingen konflikt, når Generalkonferansen tilordnes Moses sin rolle og Jesus er det eneste overhodet. Det var jo ingen konflikt i GT, da den reelle Moses ledet Israel i ørkenen. De to sidene av emnet var også diskutert i pionerens tider. Det er ingen konflikt, hvis Kristus har delegert noe av sin myndighet til andre. Gjorde Kristus det i våre dager? Les gjerne videre for å finne svar på det i denne artikkelen.

Generalkonferansens myndighet er ikke delegert til GC president

Hva mente Ellen Generalkonferansen var? Var det

• Generalkonferansens komitéer,
• Generalkonferansens hovedforsamlinger eller kanskje
• Generalkonferansens president?

Moses sin rolle definert

La oss lese et annet avsnitt fra «Vitnesbyrd for Menigheten», skrevet av Ellen G. White i bind 9 (i originalen), bind 3 (i Norsk oversettelsen). Dette avsnitt var så viktig for Generalkonferansens hovedforsamlinger i forrige tider, at de plasserte hoveddelen av avsnittet inn i Menighetshåndboken, den finnes der i dag i de første to kapitlene også. Legg merke til en klar «Så Sier Herren» uttrykk.

Generalkonferensen

Herren har ofte undervist meg om at det ene menneskes dømmekraft aldri skal bli underlagt et annet enkelt menneskes dømmekraft. Aldri må en mann eller noen få menn tenke at de eier tilstrekkelig visdom og makt til å kontrollere virksomheten og si hvilke planer som alene skal følges. Men når brødrene fra alle deler av arbeidsfeltet er samlet til generalkonferanse og der holder fram sin mening, må man ikke holde fast på personlig uavhengighet og personlige meninger, men må oppgi disse. Aldri må en arbeider betrakte det som en dyd at han fortsatt hevder sitt standpunkt om selvstendighet på tross av beslutning av Generalkonferensen. {VFM3 318.3}

Når en liten gruppe menn som er blitt betrodd den alminnelige ledelse av virksomheten, har forsøkt i Generalkonferensens navn å gjennomføre ukloke planer og å begrense Guds verk, har jeg til tider sagt at jeg ikke lenger kan betrakte Generalkonferensens røst som Guds røst, slik som den er representert av disse få menn. Men dermed er ikke sagt at man ikke skal respektere de beslutninger som blir tatt av Generalkonferensen i en forsamling av lovmessig valgte representanter fra alle deler av arbeidsfeltet. Gud har ordnet det slik at når representanter fra hans menighet fra alle deler av jorden er samlet til generalkonferanse, skal de ha myndighet. Den feil som noen står i fare for å gjøre, er at de tillegger en manns eller noen få menns mening og bedømmelse det fulle mål av autoritet og innflytelse som Gud har lagt ned i sin menighet gjennom Generalkonferensens beslutning og stemme, når den er samlet for å legge planer for utviklingen og fremgangen for hans verk. {VFM3 318.4}

Når den makten som Gud har lagt ned i menigheten, blir overdratt til en enkelt mann og han blir utrustet med myndighet til å avgjøre ting for andre, betyr dette en endring av den sanne bibelske orden. Den måten Satan virker på overfor en slik manns sinn kan i aller høyeste grad bli lumsk, til tider nesten overveldende, fordi fienden håper på at han gjennom hans sinn kan påvirke mange andre. La oss gi den høyeste organiserte autoritet i menigheten det som vi har så lett for å overlate til en mann eller til en liten gruppe menn. {VFM3 319.1}

Når jeg leser disse ordene inspirert av Guds Ånd, virker det som om Gud hadde forberedt disse instruksene nettopp for vår tid, når SDA samfunnet har møtt menighetsstyringskrise. Rollene av alle Generalkonferensens representanter er så klart skissert, og det var aldri før så viktig å innse forskjellen mellom disse som nå. Ifølge det inspirerte rådet:

• GC President er ikke GC ekklesiastiske (øverste) myndighet
• GC Annual Council er ikke GC ekklesiastiske (øverste) myndighet, og KAN lage feilaktige planer
  • GC Annual Council (GC komité) møtes hvert år mellom GC hovedforsamlingene, består bare av lederne fra hele verden. Legg merke til at Ellen nevner spesifikt «menn som er blitt betrodd den alminnelige ledelse av virksomheten»
• GC hovedforsamling ER GC ekklesiastiske (øverste) myndighet.
  • GC hovedforsamlinger møtes hvert femte år, består av delegatene fra hele verden. Legg merke til at Ellen nevner spesifikt «Generalkonferensen i en forsamling av lovmessig valgte representanter fra alle deler av arbeidsfeltet».

Et annet sitat som er likt det forrige, men med flere detaljer, nå var sendt til en konkret person, angitt i originalt språk, da jeg ikke kunne finne dette i den Norske oversettelsen:

I have been shown that no man’s judgment should be surrendered to the judgment of any one man. But when the judgment of the General Conference, which is the highest authority that God has upon the earth, is exercised, private independence and private judgment must not be maintained, but be surrendered. Your error was in persistently maintaining your private judgment of your duty against the voice of the highest authority the Lord has upon the earth. After you had taken your own time, and after the work had been much hindered by your delay, you came to Battle Creek in answer to the repeated and urgent calls of the General Conference. You firmly maintained that you had done right in following your own convictions of duty. You considered it a virtue in you to persistently maintain your position of independence. You did not seem to have a true sense of the power that God has given to His church in the voice of the General Conference. You thought that in responding to the call made to you by the General Conference you were submitting to the judgment and mind of one man. You accordingly manifested an independence, a set, willful spirit, which was all wrong. {3T 492.2}

Kjære ledere i unionen og andre divisjonene som nå er i tvil om GC hovedforsamlingens rett til å lede SDA samfunnet i riktig retning angående kvinnelig ordinasjon: profeten vår har sagt, at

• Å ha sterke overbevisninger og til og med føle en plikt overfor Gud er ingen garanti å være feilfri hvis disse går imot GC hovedforsamlings bestemmelser.
• Gud har gitt makt til sin menighet. Når noen ønsker å minske makten til GC hovedforsamling, minsker han samtidig makten Herren selv har og har delegert.

La oss støtte GC hovedforsamling, Ellen G. White profetiske ord og Herrens vilje.

Konklusjon

Profeten laget en stor og klar skille mellom GC Annual Council og GC hovedforsamling. Deres myndighetsnivå er ganske forskjellig.

Generalkonferansen hovedforsamling er «Moses» i SDA samfunnet med tilsvarende autoritet fra Gud.

Gud gjentatte ganger viste til profeten at det kun er da snakk om GC hovedforsamling, ikke GC Annual Council, ikke GC President. Som følge av dette, er myndigheten av Menighetshåndboken mye større enn andre dokumenter som vi som adventister også trenger og som er brukt for å styre den store organisasjonen.

Denne konklusjonen har viktige implikasjoner i våre dager, når det foregår åpen kamp mot GC hovedforsamlingens autoritet. Vi vurderer disse implikasjonene om ikke så lenge i denne artikkelen. La oss først se litt nærmere på ordinasjons konseptet.