Har dere noen gang sett en tjener eller en slave som hadde makt til å befale dem han tjente? Det er ikke typisk, det hadde vært en selvmotsigelse. I den følgende lignelsen anerkjenner også Jesus at kombinasjonen av disse to begrepene treffer man ikke i vår verden:
7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’
8 Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’
9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? (Luk 17:7-9 B11)
Vi er vant til å tenke i denne retningen. Noen er enten en tjener eller en leder. Sånn er det bare i vår verden.
I artikkelen “Moses, ydmykhet og myndighet” viste vi at det faktisk var ingen konflikt mellom å være dypt ydmyk og få myndighet / makt fra Herren. Denne kombinasjonen treffer vi kun i Guds rike og i Guds menighet. Her viser vi at det finnes også en tjener som kan befale, et annet Guds rikes fenomen.
Hvem er denne tjeneren som kan befale? Det er Jesus.
Vi tenker ofte på Jesus som en konge av høyeste rang som fornedret seg selv. Og det er riktig, for dette sier Bibelen:
6 Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik,
7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
9 Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! (Phi 2:6-11 B11)
Når vi leser dette avsnittet helt til slutt, kommer det også tydelig frem at Jesus ikke bare fornedret seg selv, men han også var Herre, og hvert kne skal bøye seg for ham.
En tjener som kan befale. Hvordan er det mulig i Guds rike? Jo, fordi Herren leder ved å gi et eksempel og så befale oss å følge det eksemplet. Sånn er det ikke i vår verden. Herskende ledere ønsker ikke å vise et ydmykt eksempel. Men for lederne som har fått en visdom fra det høye, er det ikke et problem å komme lavt for å vise til søskene sine en bedre vei, og for å danne et riktig grunnlag for videreundervisning.
La oss få se hvordan Jesus kombinerer disse to, antageligvis selvmotsigende egenskaper, i seg selv.
3 Jesus visste at Far hadde gitt alt i hans hånd, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.
4 Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen, tar et linklede og binder det om seg.
5 Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet.
6 Han kommer til Simon Peter. Peter sier: “Herre, vasker du mine føtter?”
7 Jesus svarte: “Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.”
8 “Aldri i evighet skal du vaske føttene mine”, sier Peter. “Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg”, svarte Jesus.
9 Da sier Peter: “Herre, ikke bare føttene, men hendene og hodet også!”
10 Jesus sier til ham: “Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene. Dere er rene – men ikke alle.”
11 For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: “Dere er ikke alle rene.”
12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen, tok han plass ved bordet igjen. Så sa han til dem: “Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13 Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.
14 Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.
15 Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.
16 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.
17 Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det. (Joh 13:3-17 B11)
I rødt ovenfor er merket de tekstene som beskriver Jesus tjener. I grønt er tekstene hvor Jesus tolket tjenesten sin. Han spurte: “FORSTÅR dere hva jeg har gjort for dere?” Han gjorde det tydelig at han ikke bare var en tjener, men han også var mester og herre. Han utførte tjenestemannsjobben, og målet var å vise et eksempel disiplene kunne følge. Jesus kalte disiplene hans tjenere, som ikke var større enn deres herre.
Tjener som befaler, tjener som leder. Å tjene og å lede er sameksisterende begrepene, de utfyller hverandre. Det er ingen konflikt mellom disse to i Guds rike. Det er ingen overraskelse, at Moses også var en tjener som ledet. Moses gikk i Jesu fotspor, han fikk Jesu ånd.
På samme måte finnes det ingen konflikt mellom autoritet, ledelse, fullmakt som menighets ledere er tildelt av Herren, og deres ydmyke holdning mot mennesker. De skal jo
24 En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt,
25 så han ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. (2Ti 2:24-25 B11)
Moses beskrives i Bibelen som et bilde på Kristus. Moses som fikk myndigheten sin fra Herren, og Jesus som fikk myndigheten sin fra Gud Far, var begynnelse av all annen myndighet blant Israels folk (i det Gamle Testamentet) og Kristi menighet (i det Nye Testamentet). Moses delegerte noe av sin myndighet til Josva og de eldste (i det Gamle Testamentet) og Jesus delegerte noe av myndigheten sin til disiplene og så gikk den videre til tilsynsmenn (i det Nye Testamentet). Verken Moses, eller Josva, eller disiplene, eller tilsynsmennene ble delegert makt til å tilgi synder eller frelse noen. Disse funksjonene tilhører jo bare Gud alene. Likevel delegerte Gud mye av ledelsesfunksjonen til alle disse mennene. Dette viser vi mer i detaljer i de følgende artiklene.
