Innledning
Bibelen viser at Jesus har vært underordnet sin Far fra begynnelsen av alt, han var også underordnet når han kom til vår jord i menneskets skikkelse, og han blir underordnet Faderen i hele evigheten. For øvrig lærer den hellige skriften oss, i forbindelse med dette, at:
- Gud forandrer seg aldri
- Jesus er underordnet sin Far fra evighet til evighet
- I Guds natur finnes ikke noe konflikt mellom guddommelighet og rollen i treenigheten
1. Gud forandrer seg aldri
Man tror ofte at Gud ligner et menneske og som kan lære av historien og forandrer seg gjennom tidene. Er det noe Bibelen lærer oss?
Jo, det finnes versene som beskriver Gud med menneskelig språk, som om Gud angret, var sjalu og prøver mennesker for å se hva som i hjertene deres. Han nevner til og med musklene sine som hjelper ham, osv. Det må vi forstå som billedspråk, fordi i utgangspunktet Guds natur er åndelig, i motsetning til menneskets natur som er laget av støv. Det gjør Den Hellige Ånd klart, han som inspirerte de følgende versene:
Gud er ikke et menneske, så han lyver, et menneskebarn, så han skifter sinn. (Num 23:19 B11)
Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs sønner, er ikke gått til grunne. (Mal 3:6 B11)
Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud. (Psa 90:2 B11)
Noen sier at Jesus skulle skifte sin stilling i Guddommen på grunn av synd. Det er det samme som å si at syndefallet klarte å endre på Guds natur, som om syndefallet oppsto som overraskelse for Gud, og han måtte først da komme med en løsning på problemet. Nei, Gud forandrer seg aldri. Hans natur er mer stabil enn fjellene, enn alt som finnes. Ellers, ifølge Bibelen, ville vi lenge siden gått til grunne. Guds natur er det fundamentet alt hviler på.
La oss huske på at Gud lever utenfor vår menneskelig tid:
For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt. (Psa 90:4 B11)
Derfor er én av Guds kjennetegnene at han vet fremtiden.
Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt. Jeg sier: “Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.” (Isa 46:10 B11)
Guds natur og rollene i treenigheten kan da umulig bli avhengig av det som skjer over tiden.
Konklusjonen er at enten Jesus har alltid vært underordnet Faren, eller aldri.
2. Jesus er underordnet sin Far fra evighet til evighet
Vi viser at Jesus har vært underordnet sin Far fra begynnelsen av alt, han var også underordnet når han kom til vår jord i menneskets skikkelse, og han blir underorndet Faren i hele evigheten i fremtiden.
2.1 Jesus var underordnet sin Far helt fra begynnelsen
1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. (Joh 1:1-3 B11)14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1:14 B11)
Johannes fremstiller Jesus som Ordet som var HOS Gud, og VAR Gud. Det står skrevet “Ordet var HOS Gud” og ikke “Gud var HOS Ordet”. Med andre ord, “Kristus var hos Gud”, men ikke “Gud var hos Kristus”. Kristus var til disposisjon hos Faren, helt i begynnelsen. At “Ordet var Gud” er ingen konflikt her, det tar vi litt videre i denne artikkelen.
Fantes det Ordet i 1Mosebok 1, der Gud skapte verden?
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3 Da sa Gud: “Det skal bli lys!” Og det ble lys. (1Mosebok 1:1-3 B11)
Det er tydlig av Johannes arvet samme stil, som også finnes i 1Mosebok 1. Det er ikke tilfeldig, for Johannes beskrevet forholdet mellom Gud og Ordet, Gud og Kristus. Alle de tre personene i Guddommen treffer vi i de første tre versene i Bibelen: GUD (vers 1), ÅNDEN (vers 2), ORDET (vers 3: “sa Gud”). Johannes løste denne utfordringen for oss i sitt Evangelie, og vi vet at Ordet er Kristus. Det virker Gud skapte jorden gjennom sitt Ord (gjennom Kristus):
Ved Herrens ord ble himmelen skapt, hele himmelens hær ved pusten fra hans munn. (Psa 33:6 B11)
For i ham [Kristus] er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. (Kol 1:16 B11)
Hvilket forhold er det mellom Gud Far og Gud Ordet (Kristus)? Hadde de like roller i begynnelsen?
Et ord har Herren sendt mot Jakob, det har slått ned i Israel. (Isa 9:8 B11)
slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. (Isa 55:11 B11)
Gud SENDER Ordet (Kristus). Den som sender har en annen rolle, enn den som blir sendt.
Ordet er sendt i forbindelse med skapelsesprosessen. Skapte Gud andre verdener og vesener enn oss, ved sitt skapende Ord? Ja, det er mange! Alt er skapt ved Guds Ord. Og hele denne tiden, før syndefallet, før jorden ble skapt, ble Kristus sendt av Gud Far.
Ordet var sendt. Kristus var sendt. Helt i begynnelsen.
Og hele den tiden før noe som helst ble skapt, salvet Gud Kristus til et spesielt oppdrag.
22 Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider.
23 Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til.
24 Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke var til.
25 Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født.
26 Han hadde ennå ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn. (Pro 8:22-26 B11)
Når Kristus ble først presentert for skapningene (englene), innsatte Faren Kristus som overhode over dem:
Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal tilbe ham. (Heb 1:6 B11)
Alt i begynnelsen. Jesus var underordnet Faren helt i begynnelsen.
2.2 Jesus var underordnet sin Far etter syndefallet
6 brennoffer og syndoffer hadde du ingen glede i.
7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.
8 Først sier han: Slaktoffer og offergaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og hadde du ikke glede i, enda det er slike offer som bæres fram etter loven.
9 Deretter sier han: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje. Han opphever det første for å la det andre gjelde.
10 I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer én gang for alle. (Heb 10:6-10 B11)
30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. (Joh 5:30 B11)
Igjen sa Jesus til dem: “Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.” (Joh 20:21 B11)
Jesus tok til orde og sa til dem: “Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. (Joh 5:19 B11) Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. (Joh 5:37 B11) For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. (Joh 12:49 B11)
“Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!” (Luk 22:42 B11)
Jesus er sendt av sin Far i forbindelse med syndefallet.
2.3 Jesus forblir underordnet sin Far i hele evigheten i fremtiden også
24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.
25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.
26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.
28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
(1Kor 15:24-28 B11)
Når dette er skjedd, så er gjenopprettelsesprosessen fullført.
Gud Far skal være alt i alle. Sønnen selv underordner seg Gud (v. 28). Likevel var ikke Gud Far underordnet Sønnen (v. 27: “Gud er unntatt”). Hvorfor skulle da Sønnen eksplisitt underordne seg Faren? For å bekrefte det for alle skapningene, som er lagt under Sønnen, så ingen behøver å tvile at det finnes hierarki i guddommen og i himmelen.
Gud Far blir alt i alle. Sønnen er underordnet i hele evigheten.
3. I Guds natur finnes det ikke noe konflikt mellom guddommelighet og rollen
1 I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. (Joh 1:1-3 B11)14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1:14 B11)
At det er ingen konflikt mellom goddommelig verdi og underordnede rolle i treenigheten, kan det ikke være noe tvil om fordi Johannes skriver det tydelig: “Ordet var HOS Gud, og Ordet VAR Gud”. HOS (underordnet) skaper ingen konflikt med VAR (samme verdi).
Et annet sted omtales Gud som en engel. Med andre ord, hadde Jesus en lavere stilling under sin Far som en engel, lenge før han kom til vår jord som et barn. Likevel hadde denne engelen guddommelig natur:
2 Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden.
3 Og Moses sa: “Jeg vil gå bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?”
4 Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: “Moses, Moses!” Han svarte: “Her er jeg.”
5 Og Gud sa: “Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.”
6 Så sa han: “Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.” Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud. (2Mosebok 3:2-6 B11)
Lenge siden jorda ble skapt, var Kristus underordnet sin Far som den ledende engelen i himmelen. Ingen konflikt mellom rollen og verdi!
9 Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg! (Jud 1:9 B11)
Mikael betyr “den som ligner på Gud”. Hvem er denne erkeengelen? Vi har ikke tid til å vise dette i denne artikkelen, men altfor mange teologer vet det at Erkengelen Mikael og Kristus er en og samme person.
Det følgende avsinttet er altfor ofte tolket som om Jesus har endret sin natur i forbindelse med syndefallet:
5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
6 Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik,
7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
9 Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
(Phi 2:5-11 B11)
Versene 6,7 viser nemlig det samme: det er ingen konflikt mellom å være underordnet og likevel beholde guddommelig verdi. Det er vi, mennesker, som har tendens til å sette likhetstegnet mellom verdien og rollen. IKKE GUD.
La oss lese det verset igjen. Når ga Kristus avkall på sitt eget (v. 6)? Etter syndefallet? Hva var da før syndefallet? Ville Kristus ikke gi avkall på sitt eget, men gjerne holde ved sitt eget før syndefallet? Var han egoistisk før syndefallet? Eller ønsket Kristus midlertidig gi avkall på sitt eget i forbindelse med syndefallet? Hva slags avkall ville det vært? Nei, Kristus er Gud, og Gud forandrer seg ikke.
4. Konklusjon
Å gi avkall på sitt eget er et evig kjærlighets prinsipp. Det er ikke et prinsipp som først ble til i forbindelse med synden, som om synd skaper noe nytt, noe godt eller til og med skaper en forandring i Guds natur. Gud eksisterer alltid og alltid er kjærlighet (1Joh 4:8). Derfor måtte Kristus ha gitt avkall på sitt eget fra evigheten av. Å gi avkall på sitt eget innebærer å underordne seg en annen (“la ikke min vilje skje, men din!” (Luk 22:42 B11)). Likevel er Kristus like mye guddommelig som sin Far (Joh. 1:1).
Er dette en Bibelsk lære? Ja: Kristus var Ordet som Gud Far i hele evigheten hadde sendt og sender og vil sende for å skape. Ved skapelse, når jorda eller andre verdener ble skapt før jorda, oppfylte Kristus alltid sin Fars vilje, ikke sin egen vilje, fordi han var blitt sendt som Ordet.
I andre tilfeller så vi Kristus stående fram som en engel (eller arkengel) lenge før han skulle ta på seg menneske skikkelse. Kristi rolle har altså hele tiden vært å komme nærmere skapningene ved å ta deres skikkelse. Igjen er det ikke noe som bare kom i forbindelse med synden, men noe som evig har vært Kristi rolle. Kristus valgte å bli underordnet sin Far lenge før han tok på seg menneskeskikkelse. Vi ser at kjærlighetshierarkiet som evig eksisterer mellom guddommelig personer, gir Gud muligheter til å få et ordentlig nært forhold med sine skapninger, engler eller mennesker.
Da jorda ble skapt og våre forfedre falt i synd, kom det evige guddommelige hierarkiet tydeligere frem. Gud Far sendte Kristus (igjen) til vår jord, denne gangen i menneskeskikkelse. Gud far GA Sønnen (Joh. 3:16) til oss, fordi Sønnen hadde tilhørt Faren helt fra begynnelsen, vært underordnet sin Far.
Kristus lærer oss ydmykhet og viser sitt eget eksempel. Hans eksempel er mye bredere enn et midlertidig liv i lydighet mot Faren han levde her på jorden, som om kjærlighetshierarkiprinsippet var midlertidig eller noe nytt for Sønnen. HAN SELV var, er og blir det evige levende eksemplet, fordi Han er underordnet sin Far fra evighet til evighet.
Kjærlighetshierarkiet ligger i Guds natur. Vi vet er kjærligheten er det beste som finnes. Hva er kjærlighet? Den er jo ikke bare følelser, men et prinsipp, når viljen blir frivillig underkastet kjærlighetens Gud. Det gjør Kristus.
Noen kan spørre: hva med Faren? Er han ikke underorndet noen? Jo. Hans ydmykhet er stor og kanskje enda større enn Kristi ydmykhet, selv om han er den mest overordnede i universet. Han tillater at det blir holdt dom over ham (Åp. 16:5,6). Han tillot at Satan og de onde menneskene pinte Kristus og korsfestet ham. Hvordan kan noen som holder full kontroll i hendene sine, tillate noe slikt uten å velge å være underordnet? Han valgte å bli underordnet de ugudelige i en kort periode. Han valgte å bli underordnet våre avgjørelser vi gjør om oss selv og hvordan vi skal leve, nå og i evighet, mens vi alle er hans eiendom. “Fri vilje” – prinsipp kan ikke settes i praksis uten at den overordnede velger å underordne seg i det viktigste. Gud Far led med Kristus på korset. Hvis du måtte velge mellom disse to alternativene: å se på barnet ditt under store lidelser og nær den verste døden eller å lide selv i stedet? Hvem som led mest på korset – Faren eller Sønnen? Hvem som skulle svare “nei” til den ydmyke bønnen “Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! (Mar 14:36 B11)”. Å måtte svare “nei” til denne bønnen var nok et ekstra tung vekt på Faren. Han måtte lide mere enn Kristus selv, da Faren valgte å underordne seg de onde menneskene, da oppgjøret med synden var i ferd med å gjennomføres.
I himmelen er valget å ta den overordnede rollen det vanskeligste, ikke det enkleste.
Guds natur forandrer seg aldri. Kjærligheten forandrerer seg aldri. Kristus er evig underordnet sin Far, av fri vilje, i harmoni med kjærlighetshierarki-prinsippet, det fremste prinsippet i himmelen.