1 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell, Horeb.
2 Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden.
3 Og Moses sa: “Jeg vil gå bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?”
4 Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: “Moses, Moses!” Han svarte: “Her er jeg.”
5 Og Gud sa: “Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.”
6 Så sa han: “Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.” Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud.
7 Herren sa: “Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte.
8 Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor.
9 For nå har skriket fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvor hardt egypterne undertrykker dem.
10 Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.”
11 Moses sa til Gud: “Hvem er jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?”
12 Han svarte: “Jeg vil være med deg! Dette skal du ha til tegn på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.”
…
16 Gå og kall sammen Israels eldste, og si til dem: Herren, fedrenes Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har holdt øye med dere og med alt som ble gjort mot dere i Egypt.
17 Og jeg har sagt at jeg skal føre dere bort fra plagene i Egypt og opp til landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene, til et land som flyter av melk og honning.
18 De kommer til å høre på deg. Og så skal du og Israels eldste gå til kongen i Egypt og si: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud!
19 Men jeg vet at egypterkongen ikke vil la dere dra om ikke en sterk hånd tvinger ham.
20 Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle de undergjerningene som jeg vil gjøre blant dem. Deretter skal han la dere dra.
…

4:1 Moses svarte: “Men sett at de ikke tror meg og ikke hører på meg, men sier: Herren har ikke vist seg for deg.”
2 Herren sa til ham: “Hva har du i hånden?” “En stav”, svarte han.
3 “Kast den på jorden!” sa han. Og Moses kastet den på jorden. Da ble staven til en slange, og Moses flyktet for den.
4 Herren sa til Moses: “Rekk ut hånden og grip den i halen!” Så rakte han ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans.
5 “Dette er for at de skal tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.”
6 Og Herren fortsatte: “Stikk hånden inn på brystet!” Han stakk hånden inn på brystet og dro den ut igjen. Og se, hånden hadde fått hvite flekker, lik snø.
7 Da sa Herren: “Stikk hånden inn på brystet igjen!” Moses stakk hånden inn på brystet, og han dro den ut, og se, huden var blitt som før.
8 “Om de ikke tror deg og ikke adlyder ved det første tegnet, så vil de tro etter det andre.
9 Men tror de ikke etter noen av disse to tegnene, og hører de ikke på deg, så skal du ta vann fra Nilen og helle det ut over den tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.”
10 Men Moses sa til Herren: “Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.”
11 Da sa Herren til ham: “Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
12 Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.”
13 Men han sa: “Herre, hør! Send heller en annen!”
14 Da ble Herren brennende harm på Moses og sa: “Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei for å møte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over å se deg.
15 Snakk med ham, og legg ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både din munn og hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.
16 Han skal tale til folket på dine vegne. Han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
17 Ta denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene!”
18 Moses gikk tilbake til Jetro, svigerfaren sin, og sa til ham: “Jeg vil bryte opp og dra tilbake til mine landsmenn i Egypt, så jeg kan se om de ennå er i live.” Og Jetro sa til Moses: “Gå med fred!” (2Mosebok 3:1-18 B11)

I rødt ovenfor er Moses reaksjon på den oppgaven Gud ga ham. Her er disse versene:

11 Moses sa til Gud: “Hvem er jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?”
4:1 Moses svarte: “Men sett at de ikke tror meg og ikke hører på meg, men sier: Herren har ikke vist seg for deg.”
10 Men Moses sa til Herren: “Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.”
13 Men han sa: “Herre, hør! Send heller en annen!”

I grønt ovenfor er Guds reaksjon på Moses tilbakeholdende holdning. Her er disse versene:

14 Da ble Herren brennende harm på Moses og sa: “Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei for å møte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over å se deg.
17 Ta denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene!“

Hva er det Gud ønsker å gi Moses? En stor oppgave, en byrde for Guds folk, og samtidig myndighet og makt. Makten Moses fikk fra Herren var faktisk så stor, at verken farao i Egypt, tjenestemennene hans, prestene hans eller hele hæren hans kunne motstå denne makten. Det var Guds makt i utgangspunktet, men Gud hadde jo sagt: “ta staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene”. Guds plan var å delegere noe av denne makten til Moses. Gjennom de 40 årene Moses ledet folket i ørkenen, reiste seg flere ganger opprør mot ham. Forgjeves var disse forsøkene, for Gud hadde stått på vakt for Moses myndighet.

Bibelen forteller oss rett ut at Moses fikk makt, for eksempel i det følgende verset, der Moses skulle overlevere myndigheten sin til noen andre, rett før sin død:

18 Da sa Herren til Moses: “Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg hånden din på ham!
19 Før ham fram for presten Elasar og for hele menigheten, og innsett ham i tjenesten mens de ser på.
20 Gi ham noe av den makten du selv har, så hele Israels menighet adlyder ham.
21 Men han skal tre fram for presten Elasar, som skal bruke urim og søke avgjørelser for ham for Herrens ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de vende tilbake, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten.”
22 Moses gjorde som Herren påla ham. Han tok Josva og førte ham fram for presten Elasar og for hele menigheten.
23 Og han la hendene på ham og innsatte ham i tjenesten, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses. (Num 27:18-23 B11)

Er dette noe vi bare treffer i Det Gamle Testamentet? Nei. Det Nye Testamentet bruker den samme modellen, som vi beskriver i denne artikkelen.

Det sentrale spørsmålet vi stiller oss nå: ønsket Moses makt? Ønsket Moses å bli stor? Ønsket Moses å være først blant sine søsken? Ønsket Moses å bli regnet som fyrste over folkene, undertrykke dem og styre med hard hånd, alt det Jesus fordømte da Han sa:

Men Jesus kalte dem til seg og sa: “Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. (Mar 10:42-44 B11)

Svaret er: nei! I rødt øverst leste vi om det. Gud regnet ham for øvrig som den mest ydmyke mannen på hele jorden:

 3 Men Moses var en svært ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden. (Num 12:3 B11)

Moses tjente til sitt folk, men oppgaven hans var å lede. Det er ingen konflikt mellom tjeners holdning og lederoppgave, eller mellom å være ydmyk og å ha makt fra Herren. Tvert imot, velger Herren ut nettopp de menneskene som ikke vil være store, men har en tjeners holdning. Disse er de beste kandidatene for å være ledere.

Det er mer i denne historien. Herren ble harm på Moses, da han forsøke å nekte oppgaven. Lydighet mot Herren er ikke bare å være ydmyk og ha tjenersinnstilling overfor de andre. Lydigheten er også å ta imot lederoppgave, og det som følger med denne oppgaven – myndigheten og makten – når Herren kaller til det.

Jesu disipler drøftet ofte seg imellom hvem som var den største blant dem. De hadde denne trangen, mens Jesus ga dem lik apostlenes stilling til hver av dem. Moses hadde en stykk motsatt holdning, han tenkte overhode ikke på å være den største, og Gud gjorde ham til overhode i sitt folk. Denne forskjellen er nøkkelen når vi skal løse en eller annen sak i forbindelse med denne problematikken.

Gud er opphav til enhver autoritet og makt. Noe av autoriteten Hans delegerer Han. Forskjellige mennesker har forskjellig ansvar. Med ydmyk lydighet skal vi ta imot de oppgavene Han tildeler hver enkelt. Der vi skal lede, bør vi lede med selvoppofrende kjærlighet. Der vi skal adlyde, bør vi adlyde uten opprørsk ånd. Samtidig bør ikke noen av oss streve etter å ha en stilling, som er høyere enn den som Herren selv har bestemt i hver enkelt tilfelle. Jesus åpenbarer det i denne lignelsen:

7 Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:
8 “Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du,
9 slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ‘Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst.
10 Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: ‘Venn, sett deg høyere opp!‘ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn.
11 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.” (Luk 14:7-11 B11)

Denne lignelsen illustrerer også denne sannheten, at et hierarki eksisterer i Guds rike. Men motivene Guds rikes borgere har, er selvoppofrende kjærlighet, de tenker aldri på å ta en høyere plass.

20 Da kom Sebedeus-sønnenes mor til ham sammen med begge sønnene, kastet seg ned for ham og ville be ham om noe.
21 “Hva er det du ønsker?” spurte han. Hun svarte: “Si at disse to sønnene mine skal få sitte ved siden av deg i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.”
22 Men Jesus sa: “Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg skal drikke?” “Det kan vi”, svarte de.
23 Han sa: “Mitt beger skal dere drikke, men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der skal de sitte som min Far har gjort i stand for.” (Mat 20:20-23 B11)

Guds rike er et rike. Guds rike er ikke en demokratisk republikk.

La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. (Mat 6:10 B11)

Mange vil synes kanskje at ordet “makt” lyder veldig rart i en kristen menighets sammenheng, fordi vi naturligvis kobler det mot herskende ledere som alle uten tvil er godt kjent med fra verdens historie, men den makten som Bibelen beskriver i Moses eksempel, er himmelsk makt, og har en helt annen virkning, den makten skal vi ikke være redde for, fordi opphavet av den er Gud selv, den Gud som er kjærlighet.

Vi kjenner også eksempler når religiøse ledere misbrukte makten sin, og disse var de aller verste hendelser i historien. Men husk på at når man begynner å undertrykke, eller slutter seg sammen med sivile myndigheter for å bruke deres makt, er det ikke lenger himmelsk makt man opererer med. Der er det også en stor forskjell, så stor som det er forskjellen mellom Guds makt og Satans makt, Guds rike og Satans rike.

Please follow and like us: