Den offisielle holdningen blant SDA og Theology of Ordination Study Committee (TOSC)
Denne artikkelen er en del av et mer utfyllende og strukturert svar som tilbakeviser en holdning om at Syvendedags Adventistkirken offisielt beveger seg i retningen for ordinerte kvinnelige ledere. Klikk her for å få oversikten over debatten. Klikk her for å lese den siste artikkelen i PDF format.
Vi sier at Theology of Ordination Study Committees Position 1 er det eneste offisielle standpunktet i SDA samfunnet etter året 2015.
Position 1 (det eneste offisielle standpunktet blant Syvendedags Adventister etter 2015): Vi som verdens menighet skal åpne enda flere muligheter for kvinner til å tjene Herren. Kvinner skal på lik linje med menn fortsatt betales fra tiende for fulltids arbeid i menigheten, og fortsette med alle de mange oppgavene menigheten trenger, inkludert ledelse. Likevel skal ikke kvinner bli ordinert til pastortjeneste, fordi det ikke finnes grunnlag for det verken i Bibelen eller i Ellen G. Whites skrifter.
Position 2: kvinnene kan bli ordinert til pastor arbeid på lik linje med menn.
Position 3: som hovedregel skal kvinnene ikke bli ordinert til pastortjeneste i menigheten, men det kan gjøres unntak i noen tilfeller.
Vi ønsker å svare på motargumentene stilt imot denne påstanden:
Er følgende riktig: «alternativet 1 i TOSC rapporten er ikke vedtatt i noen offisiell adventistsammenheng og kan derfor umulig være en offisiell holdning»?
Svaret er: nei. La oss lese om hva delegatene på GC hovedforsamling i 2015 i San-Antonio stemte for. Skjermbildet fra GC agendaen (som finnes her) beskriver forslaget:
Forslaget falt. Delegatene stemte på grunnlag av Bibelen, Ellen G. White skrifter og TOSC komités rapporter. Hvilke standpunkter (Position 1,2 eller 3) var det som ble støttet av denne avstemningen? Det er kun Position 1 som var imot forslaget. Position 2 og 3 var i full harmoni med forslaget. Dermed var det kun Position 1 som var støttet av vårt øverste ledd, GC hovedforsamlingen, fordi delegatene skulle stemme på grunnlag av blant annet rapportene fra TOSC (som inkluderte tolkningene av Bibelen og Ellen White skrifter). Etter Juli 2015 er altså kun Position 1 som er den offisielle standpunktet i SDA samfunnet.
For øvrig, er det ulovlig å ordinere kvinner til pastortjeneste ifølge alle andre våre dokumenter, inkludert Menighetshåndboken og GC Working Policy. Igjen er det bare Position 1 som spiller sammen med disse. De nye store endringene som er presentert i Position 2 og 3 har blitt nedstemt i 2015. Avstemningene i 1995 og 1990 gir bare mer kraft til denne avstemningen.
Er følgende riktig: «I en meningsmålingen som ble gjennomført i TOSC fikk den 32 stemmer av de 94 avgitte stemmene»?
Svaret er: nei. I hvert fall ikke etter avstemningen i 2015.
Det aller viktigste for oss, både teologisk og formelt, er jo det GC hovedforsamlingen har stemt for, uansett hvilke grupper det var i TOSC og hvor mange teologer det var der i hver gruppe. Likevel viser vi at også de aller fleste i TOSC, støttet at SDA samfunnet fulgte den samme praksisen som Position 1 sto for.
Skjermbildet fra «Final TOSC report» (som finnes her) beskriver meningsmålingen:
På første blikk ser det ut som Position 1 virkelig bare fikk 32 stemmer av 94, antatt vi ikke har vurdert om Position 3 faller inn under «ja» eller «nei» svaret i GC avstemning i 2015. Hvordan ville vi plassere Position 3 i disse to kategoriene? Det er flere fakta vi ønsker å bringe til saken:
Position 1: tilhengerne rettferdiggjorde praksisen som allerede hadde eksistert i SDA samfunnet på verdens basis. Denne gruppen ønsket ingen forandring her.
Position 2: tilhengerne foreslo en ny praksis som aldri før hadde eksistert i SDA samfunnet. Denne gruppen ønsket å innføre en ny praksis uansett hva valgsresultatene skulle bli i San-Antonio i 2015.
Position 3: tilhengerne foreslo å åpne for en ny praksis som var noe lik Position 1 og noe lik Position 2, men tok utgangspunktet i en annen, sin egen Bibelsk forståelse som sa at «mennene er ledere etter Guds ideal» og så på kvinnelig ordinasjon som «unntak fra hovedregelen i noen tilfeller». Siden de så på kvinnelig ordinasjon som «unntak», påsto de eksplisitt (ref. rett under) at om unntaket skulle eller ikke skulle gjøres, var helt avhengig av hva GC hovedforsamling i 2015 skulle stemme for. Vi i 2017 vet at GC hovedforsamling i 2015 stemte imot å gjøre «unntaket». Dermed kan vi trygt konkludere med at etter 2015 støtter Position 3 gruppen bare den første delen av deres syn, at «mennene er ledere etter Guds ideal», og støtter ingen unntak for kvinnelig ordinasjon i lydighet mot GC hovedforsamling. I hovedtrekk er det nesten det samme som Position 1 påsto, teologisk sett, og helt det samme, når det gjelder hvilken praksis som skulle følges.
Sitatet fra «way forward statement Position 3», side 2, som kan lastes ned her:
It would take a collective decision by the worldwide church to authorize the principle of regional diversity of practice (15MR 130).
Med andre ord, siden 2015 er gruppene 1 og 3 helt enig om hvilken praksis SDA samfunnet skulle følge i forhold til å åpne for kvinnelig ordinasjon. Det var det som har vært poenget vårt.
Likevel er det verdt å stille et tilleggsspørsmål: før 2015 var Position 3 nærmere Position 1 eller Position 2? I utgangspunktet har Position 3 hele tiden vært lite forskjellig fra Position 1, men mye forskjellig fra Position 2. Det er klart når vi leser hva de egentlig sto for. Gruppene 1 og 3 har sterk enighet i «mannlige ledere». Forskjellene mellom dem er ganske enkelt å forsone hvis man først prøver. Gruppene 2 og 3 er likevel på lang avstand når det er snakk om «kvinnelig ordinasjon som unntak, bare fordi folket presset på sitt (1Sam. 8:6)». Position 2 tilhengere i prinsippet støttet like funksjonelle roller mellom kjønnene.
Noen av deltagerne i TOSC komité vitnet at Position 3 gruppe ble dannet på den aller siste dag av TOSC møtene, og de fleste som ble deltagere i gruppe 3 var tidligere Position 1 tilhengere, som hadde skiftet meningen sin.
Et argument til Position 3 om grunnen til et mulig unntak
Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. (1Sa 8:7 NBK)
Israel KREVDE av Samuel at han ville gi dem en konge. De presset på Samuel og på Gud. Og Gud ga dem en konge. Derfor tror tilhengere av P3 at Gud gjorde unntak. Hvorfor kan ikke vi også presse på Gud og kreve oss en konge? Hovedargument til P3. Tror dere det var et godt argument? Skal vi følge dette eksemplet?
Og hele folket sa til Samuel: Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke skal dø! For vi har lagt den misgjerning til alle våre andre synder at vi har krevd en konge. (1Sa 12:19 NBK)
Det var en synd..
Jeg gir deg en konge i min vrede… (Hos 13:11 NBK)
Det var nettopp kongene i Israel som førte Guds folk til undergang, fangenskap, og ødeleggelse av misjon og at de var endelig forkastet av Gud.
Dette var en svakhet i P3, at de var åpnet for å tolke opprøret mot Herren som en mulighet. Men som sagt, ville de absolutt gå med hovedforsamlingens beslutning og de trodde på mannlige ledere i familien og menigheten. Dermed må vi regne deres stemme sammen med P1.
Konklusjon
Etter 2015 er det definitivt flertallet (54 stemmer av 94) som støtter mannlige ledere prinsipp i TOSC komité, fordi GC avstemning var bakt inn i Position 3 gruppes teologi. Det er ikke like klart om hvem som fikk flertallet før 2015, fordi det hadde vært tre grupper og ikke to «ja/nei» grupper. Likevel, når vi ser på hvor stor avstanden var mellom gruppene teologisk sett, konkluderer vi at det også var flertallet av dem som støttet mannlige ledere prinsipp før 2015.
