I denne artikkelen undersøker vi de påstandene om kjønnsforholdene som finnes i Første Peter brev.
Før vi leser selve versene fra kapittel 3, er det nyttig å kaste blikket på den overordnede sammenhengen i det hele brevet: Det handler faktisk om lydighet mot Gud, som gir uttrykk i lydighet mot hverandre, tross lidelser som kan møtes på veien. Likevel skal de kristne være lydig, fordi deres eksempel er Kristus som led.
Før vi går videre og siterer versene som har dannet grunnlag til denne konklusjonen, bør vi kort nevne at i Bibelen eller i Guds rike er det ingen konflikt eller selvmotsigelse mellom å være ydmyk og lede, å være tjener og befale. Denne konflikten finnes jo i vår verden, men ikke i Guds rike. Se mer om den ikke eksisterende konflikten i disse artiklene (link).
Her er versene som viser at hele dette brevet handler om lydighet, villighet til å lide hvis nødvendig og følge etter Jesu fotspor. Fordi bakteppet i dette brevet er lydighet, må vi ikke gå glipp av dette hovedpoenget i noen av formaningene til Peter:
Lydighet mot sannheten generelt
14 Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lystene dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. (1Pe 1:14 B11)
22 Ved å lyde sannheten har dere renset sjelen så dere kan leve i oppriktig søskenkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av et rent hjerte! (1Pe 1:22 B11)
Lydighet mot Gud gir uttrykk i lydighet mot myndigheter
13 Dere skal for Herrens skyld underordne dere enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste,
14 eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode.
15 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker.
16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud.
17 Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære! (1Pe 2:13-17 B11)
Lydighet mot Gud gir uttrykk i lydighet mot herrer
18 Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange.
19 For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud. (1Pe 2:18-19 B11)
Lydighet mot Gud gir uttrykk i kvinners lydighet mot sine ektemenn
1 På samme måte [som i det forrige eksemplet med tjenestefolk og herrer] skal dere kvinner underordne dere mennene deres.[i ORIGINALEN – “for at også i tilfelle”] Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel,
2 når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.
3 La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere,
4 men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud.
5 For slik smykket de hellige kvinnene seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn [ubetinget, dvs. både de troende og ikke troende menn],
6 slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel. (1Pe 3:1-6 B11)
Noen tror at vers 1, som pålegger kvinner å være underordnet sine menn, gjelder bare i situasjoner der mennene ikke er troende. Her er det bevis på hvorfor det gjelder i alle situasjoner:
- Peter illustrerer poenget sitt i versene 5 og 6. Var Abraham IKKE troende? Jo. Men Sara likevel var lydig mot Abraham, og dette er gitt som eksempelet til verset 1. Sara var lydig mot Abraham og til og med kalte ham “herre”, fordi hun var hellig, ikke fordi Abraham ikke var troende. Derfor skal alle kvinnene som har viet seg til Gud, være underordnet sine menn: “Henne døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel” – konkluderer Peter i vers 6. Med andre ord, finnes det ingen redsel i å være underordnet, sliksom det ikke finnes redsel blant medlemmene i treengiheten, der Jesus har underordnet seg sin Far i hele evigheten, og Gud er jo kjærlighet.
- Peter bringer fram poenget sitt som en utvidelse av det forrige poenget notert i versene 2:18,19 (les ovenfor). Ham begynner med å si “på samme måte” (3:1). På hvilken måte? “Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange.” Spørsmålet bak var: skal tjenestefolk underordne seg bare de gode og troende herrer, eller også de vrange og ikke troende? Svaret var: til begge. “På samme måte” (3:1) innebærer et lignende spørsmål: “skal kvinnene underordne seg bare de troende menn?”. Svaret er: nei, men til både troende og ikke troende, fordi dette fungerer bra i begge tilfeller: de mennene som ikke tror på Ordet, får en sjanse til å komme til tro ved denne oppførselen. Nå ble det klart hvorfor Peter tok fram dette eksemplet om at Sarra kalte mannen sin “herre”, nettopp fordi han dro en parallel mellom versene 2:18,19 og 3:1 (“på samme måte”). Selvfølgelig skal det ikke være noen herskende ledere i familien, men vi likevel husker dette motivet som kommer fra syndefalletstiden og Guds forbannelse, da Gud uttalte at “mannen skal herske over kvinnen”; Peter sier her, at Sara anerkjente også dette og Peter satte pris på hennes holdning, tross at det finnes ingen sånt påbud for å kalle menn “herrer” i Guds menighet.
- Syntaksen i vers 1 sier ikke “skal kvinner underordne dere ikke troende mennene deres”, men “skal kvinnene underordne seg mennene deres [ubetinget, slik som også i vers 5], FOR AT OGSÅ I TILFELLE (i originalen) mannen ikke vil tro på Ordet, …”. Med andre ord, får vi heller ingen støtte for feiltolkningen av dette verset i syntaksen. Dessuten oversettelsen far 1988 har ganske godt bevart noen av disse nyansene:
Likeså skal dere hustruer underordne dere under deres egne menn, for at også de som er vantro mot Ordet, kan bli vunnet uten ord ved hustruenes livsførsel, (1Pe 3:1 NBK)
Lydighet mot Gud gir uttrykk i menns lydighet mot Guds forskrifter om hvordan de skal håndtere sine kvinner
7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er en svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret. (1Pe 3:7 B11)
Hvis mennene ikke viser sine kvinner æren eller behandler dem med omtanke, blir ikke deres bønner hørt av Gud. De stilles til regnskap for Gud for deres holdning mot sine hustruer.
Lydighet mot Gud gir uttrykk i lydighet mot de eldste i menigheten
5 Dere unge skal underordne dere de eldste. (1Pe 5:5 B11)
Lidelser, kors og et ubehagelig tema
Årsaken til at vi ofte ikke vil snakke om dette tema eller unngår å vise tingene i det riktige perspektivet, er fordi dette innebærer et kors. “Å ta opp kors” i Bibelen er et tvetydig begrep: det betyr å være villig til å akseptere verdens forakt når vi lever etter Guds vilje på den ene siden, og på den andre siden er det å føre kamp mot sine egne lyster som bor i eget hjerte. Peter tar opp kors-motivet flere ganger i sitt brev. Han forstår at en sånn formaning vil føre til motstand, men han likevel fraråder de kristne fra å gjøre et forsøk på å unngå dette korset:
18 For Kristus selv led for synder, én gang for alle, den rettferdige for urettferdige, for å føre dere fram til Gud. Med kroppen døde han, men ved Ånden ble han gjort levende, (1Pe 3:18 B11)
13 Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. (1Pe 4:13 B11)
16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet. (1Pe 4:16 B11)
Man må bruke en sunn fornuft, så man ikke lider bare for å lide. Men det Peter sier her er at på Guds vei INNTREFFES det situasjoner, når lydigheten ikke blir behagelig, men likevel noe Gud krever av oss. Lydigheten mot gode myndigheter, eller arbeidsgivere, eller ektemenn, eller foreldre, eller de eldste i menigheten kan til tider være krevende for oss. Hvor mye mer krevernde kan det blir for oss når de som Gud har stilt over oss, plutselig blir vrange eller urettferdige. I disse situasjonene bør vi først og fremst stille oss selv det spørsmålet: hvordan kan jeg vise ydmykhet og lydighet i denne situasjonen? Hvordan kan jeg gi Gud æren?
Hovedprinsippet
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. (1Pe 4:10 B11)
Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. (1Pe 5:5 B11)
“Tjen hverandre”, “vær kledd i ydmykhet mot hverandre” – oppsummerer Peter. Vi alle skal søke å tjene hverandre. Både menn skal tjene sine kvinner, og kvinner sine menn, tjenestemenn sine herrer og herrer sine tjenere, osv. Ødelegger dette hovedprinsippet denne strukturen som Peter har vist? Nei! Det er jo ingen konflikt mellom ydmykhet og lederskap i Bibelen. Denne konflikten finnes bare i vår verden, og det er derfor at vi har det så vanskelig med å akseptere at det skal være ydmyke men sterke kristne ledere i familien, menigheten og i samfunn, ifølge Bibelen.
