Verdens humanisme og rettferdighet
Vi tror at vi lever i «kristne» land, og dermed er det blitt vår naturlig oppfatning at humanismen og rettferdigheten, i den vanlige betydningen de fleste ser på disse begrepene, vil aldri slå feil. Forskjellen mellom den Bibelske oppfatningen av disse begrepene og den verdslige oppfatningen, øker likevel år etter år. Denne verden betrakter Gud som en enkel støtte til mennesket, mens mennesket står sentralt. Rettferdigheten er ifølge verden, når alle kan gjøre alt. Bibelen forutsetter at den kristne skal underordne seg Guds makt som kan gjøre forandringer dypt i hjertet. Dette innebærer å ta opp kors og fornekte seg selv, og Gud synes det er humant. Er ikke det veldig forskjellig fra verdens oppfatning? Bibelen viser at Gud har skapt de forskjellige kjønnene med litt forskjellige funksjoner, etter sitt bilde, før syndefallet, for Han selv i sin vesen har forskjellige funksjoner mellom treenighetens personer. Derfor finnes det en positiv diskriminering i Guds øyne. Gud synes det er rettferdig. Er ikke det veldig forskjellig fra verdens oppfatning? Tenker vi Guds sanne humanisme og rettferdighet? Eller er vi enig med verden i måten den har definert humanismen og rettferdigheten? Verden har lurt oss, da den negativt diskriminerte etter hudfargen – i Eden var det ingenting lik dette. Nå har verden lurt oss igjen, når den skiftet strategien og har nesten fjernet enhver forskjell mellom kjønnsrollene, som om den har omvendt seg for å følge Guds vei og det aldri blir noe av diskriminering igjen, men – i Eden skapte jo Gud kjønnsrollene. Guds Eden, skapelse, er vår rettesnor. La oss tilbe Ham som skapte!
Når vi ser på humanismen og rettferdigheten med Guds øyne, trenger vi ikke lenger å belaste Bibelske vers med mystiske betydninger. Vi blir glad i dem som de er. Når vi skal ut til denne verden, kjenner vi plutselig ingen konflikt mellom vår forkynnelse og de enkle ordene i Bibelen: «Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. (1Kor 11:3 B11)».
Ingen har greid så langt å vinne kampen imot Bibelens likefremme betydning. Gud svarer alltid på dette med en reformasjon. La oss følge i Luther fotspor, for dette blir den beste måten å feire hans seier i dag.
Likeverd
Vi hører mye om «kvinnelig likeverd» fra en bevegelse, som nekter likeverd til de kvinnene som ønsket å leve etter Guds plan. De er blitt «gammeldags», kvinnene blir oppfordret til å tenke helt nytt. Hvor ofte snakker vi om konsekvensene for familiene, barn, menigheten, og samfunnet? Er vi ikke alle sammen blitt klare over konsekvensene nå? Det er vel ikke ekte likeverd. Ekte likeverd respekterer forskjellene, særlig de Gud har skapt fra begynnelsen av. Den verdslige likeverd er egentlig et løfte om en illusorisk frihet, gitt lenge siden av slangen i Edens hage. Borgerlige rettigheter og beskyttelse for begge kjønn er jo i tråd med Bibelen, men de bitre metodene og fruktene bevegelsen har vist fram i prosessen for å ødelegge kjønnsrollene, avslører hva som i den siste tiden ligger i bunnen av den.
Et kall
La oss støtte den likefremme forståelsen av Guds Ord, den alle våre trospunktene er bygget på.
La oss støtte kvinnelighet i kvinner og mannlighet i menn, og sørge for at begge kjønn tjener Herren på Bibelsk vis.
La oss ikke være verdens venner og Guds fiender (Jak 4:4), men være ikke av verden og Guds venner (Joh 17:14).
La oss underordne oss Skaperen
Bibelen er fortsatt tydelig – la oss underordne oss Skaperen og gjenopprette Hans bilde i de forskjellige kjønnsrollene, i familien og i menigheten.
Hvis du er overbevist om denne sannheten, be gjerne Gud om nærmere forhold til ham, for å vite hva du kan gjøre for å gå videre i ydmykhet mot menesker og lydighet mot Guds Ord.
Vi lever i en tid når en endring må gjennomføres i mange familier og menigheter for at vi ikke må ta større avstand fra Guds Ord i det praktiske livet.
Satan ønsker at du enten blir likegyldig mot denne sannheten, fordi det er enklere å følge med kulturstrømmen og unngå mange problemer. Enten at du blir opprørt over grenser, og kan bli ukonsekvent i ditt atferd.
Hvordan å gjennomføre en endring?
Her er et kall Guds Ord har til deg:
3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.
5 Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
(2Ti 4:3-5 B11)
Hvordan skal vi gå frem? Vi må forkynne Gud Ord. I familiene? Vi må forkynne Gud Ord. I menighetene? Vi må forkynne Gud Ord. I samfunnet? Vi må forkynne Gud Ord, med trofasthet og kjærlighet, ubøyelig og medlidende.
Vi kaller våre søstre som allerede er ordinert til pastor tjeneste eller forstandertjeneste, å fortsette med sin tjeneste for Herren, fortsette med å undervise i Bibelen, tale, besøke søsken hjemme, bidra på mange andre måter, fulltid eller deltid, bli lønnet etter sine fulltids innsats fra tiende. Mens menigheten klart og i større grad enn noen sinne trenger deres hjelp med å forberede mennesker til dåp, nattverd, vielse og menighets etablering, husk på at Bibelen forbeholder selve gjennomføring av disse aktivitetene til ordinerte menn. Kjære søstre, i denne vanskelige tiden kan dere gjøre en stor forskjell. Søstre som elsker Herren, ta gjerne et valg å gå mot strømmen og tørre å tale om denne sannheten slik den er i Jesus Kristus. Gud vil gjengjelde disse uselviske innsatsene i en stor grad. Fortsett gjerne å sørge for menigheten deres på en Bibelsk måte, men be Gud om å finne løsninger å overgi hovedansvaret eller tilsynsansvaret over menigheten til andre ordinerte menn, og vær deres hjelp med å lede denne forsamlingen. Husk på at å lede forsamlingen i tilbedelse og bønn, og mange andre sammenhenger går ikke imot Guds vilje.
For at menigheten skal lykkes i misjon, må den først huske på sin identitet og komme til trofasthet mot Guds Ord. Gud vinner mennesker, ikke vi som er hans redskaper.
Det overordnede målet er uansett å høre ros fra Guds munn, ikke fra menneskets.
