Paulus’ råd eller Herrens bud?

Det blir ofte spurt, direkte eller indirekte, i artikler og diskusjoner: Hva slags «råd» har apostelen Paulus gitt til menigheten?  At kvinnene skulle “tie”?  Uten noen tvil, var han på kanten av det som kunne tåles av vår moderne kultur.  Det er nesten på tide å spørre oss selv: Var alle Paulus’ uttalelser inspirert?  I denne artikkelen forsøker vi å finne svaret på det. Vi prøver også å finne grunnen til forvirringen, denne teksten ofte fører til.

Inspirasjon og Jesus

Jesus gikk aldri på kompromiss med det profetene hadde sagt.  Han var villig til å oppfylle hver “minste bokstav… i loven” (Mat. 5:18).  Jesus trodde at alle profetenes ord var inspirert av Gud.  Hva betyr inspirasjon?  Jesu handling og ord viser oss hva det betyr. Nesten alt Jesus sa eller til og med gjorde, var oppfyllelse av det gamle testamentet.  10% er direkte sitater derfra.  På korset, rett før sitt siste åndedrag, eller i ørkenen, svak og ensom, siterer han fra Mosebøkene og Salmene (Mat.4:4).  Brenner det i oss et ønske om å følge etter?

Jesus har demonstrert til oss hva tro på inspirasjon i praksis er, det er når alt vi sier eller gjør er sitater fra Bibelen.

Inspirasjon og Paulus

Jesu syn på Paulus

Fra himmelen, i all sin herlighet og glans kalte Bibelske Jesus, Paulus til tjeneste for ham.  Vår Herre presiserte at denne apostelen ville være “et utvalgt redskap” (Apg. 9:15).  Det skjedde ved veldig spesielle omstendigheter.  Hva kunne Jesus ha gjort mer for å stadfeste viktigheten av Paulus’ tjeneste?

Tenk på en Bibelsk autoritet som du har full tillit til.  Profeten Daniel?  Eller kanskje Esekiel?  Kan vi sammenligne Paulus’ autoritet med dem?  Det kan vi, for begge av disse profetene opplevde de overnaturlige møtene med vår himmelske Herre.  De fikk også lignende opplæring fra Herren.

Apostelen Peters syn på Paulus

Eller kan vi ta, som et eksempel på en Bibelsk autoritet, apostelen Peter. Vi vet at disse to apostlene hadde noen misforståelser dem imellom (Gal. 2:11-14).  Så kanskje kan det tyde på at Peter ikke tok noen av Paulus’ ord på alvor?  Hva ville en av menighetens “søyler” (Gal. 2:9) ha sagt til oss om ham?

“Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv. Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet. (2Pe 3:15-17 B11)

“Vær på vakt”, “mine kjære”… Paulus’ ord er “skriftene”, som “de andre skriftene”.

Opplever noen “problemer” med Paulus’ ord, husk på det Peter advarte oss mot.  Dette fenomenet er i hvert fall ikke noe nytt.  La oss ikke glemme de alvorlige konsekvensene av å følge mennesker som har beveget seg videre teologisk og har “mistet holdepunktet”.  Konsekvensene er ikke noe mindre enn “fortapelse”.  Ja, hvis noen opplever “problemer” med Paulus’ ord, er det egentlig Guds Ord som i så fall skaper disse problemene, ikke et menneskes ord.

Budbæreren av Guds Ord

Har vi den minste troen på Bibelens Gud, kaller vi Paulus’ skrifter “Guds Ord”.  Dessuten, kaller Jesus seg selv for “Guds Ord” (Åp. 19:13).  Han selv lever i disse profetiske uttalelsene personlig.  Ja, det vil si, hans personlighet gjennomsyrer også Paulus’ brev.

Når vi fører dom over Paulus’ ord, er det i praksis et forsøk på å dømme Gud selv og Jesus Kristus som levde av «hvert ord som kommer fra Guds munn» (Mat. 4:4).

Paulus’ «råd»

Av og til gir Paulus råd (1.Kor.7:12,25).  Dette bruker noen for å avskaffe det han har sagt, også i andre sammenhenger.  Skriften gir oss ingen grunn til å tro, at disse uttalelsene er «mindre inspirert».  De var gitt under innflytelsen fra den hellige ånd (1.Kor.7:25,40).  De er å se på som et råd fra Herren selv. 

  • Svigerfaren til Moses, en prest, ga ham «råd» (2.Mos.18:17). 
  • Job nevnte «råd» fra Gud (Job 12:13; 15:8). 
  • «Herrens råd står fast for alltid» (Sal. 33:11). 
  • Jeremia refererte til ordene sine som «et råd» (Jer. 38:15).  Kongen ville ikke høre på det og sønnene hans måtte miste livet (Jer.39:6). 
  • Daniel profeten hadde gitt «råd» til Nabukadnesar (Dan.4:27), men fordi kongen ikke ville høre på profeten, måtte han i syv år leve som et villdyr (Dan.4:28).

Herren selv gir råd gjennom sine tjenere, profetene.  Paulus var en av dem.

Inspirasjon i Paulus’ ord om kjønnsrollene

Et “råd” eller et “bud”?

Paulus ga «råd» i noen få spesifikke tilfeller.  Som regel, imidlertid, framstår formaningene hans som noe helt annet enn et «råd».  Han presiserer at de som ikke ville høre på det han har sagt eller skrevet, måtte være «forbannet».  Til og med «en engel fra himmelen», ifølge hans inspirerte ord, ikke hadde makt til å forkynne noe annet enn det han hadde sagt (Gal.1:8,9).

Skal det være like alvorlig med de strenge uttalelsene hans om kjønnsrollene?  Overraskende nok, er disse setningene ilagt en spesiell autoritet fra Herren.  Tydeligvis er dette noe langt fra et «råd»:

«skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet? Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt. (1.Kor 14:34-38 B11)

«Det jeg skriver» – om kjønnsrollene – «er et Herrens bud».

Skal kvinnene, ifølge Paulus, slutte å preke?

Straks må vi understreke her, at Paulus konsekvent bruker ordene «tale», og særlig «undervise» («didasko» på gresk) for å kun beskrive forstandernes funksjoner.  («forstander» = «pastor» i NT, når det gjelder en stilling).  I de ordene, som beskriver denne funskjonen, er det bakt inn myndighet og autoritet som kun forstandere skulle ha (1.Tim.2:11-15; 4:13; 5:20; 2.Tim.4:2, Tit. 2:7,8; osv.; se Åp. 2:20 for det eneste NT eksempelet på kvinnelig «didasko»).  Man skyr i våre dager «autoritets»-begrep, men det likevel finnes i Bibelen.  

For å holde en vanlig «tale», som vi i våre dager forstår dette ordet, bruker Paulus og andre det nye testamentlige forfattere oftest i stedet ordet «profetere» (1.Kor.11:4-5,16,18). 

«en kvinne som ber eller taler profetisk … når dere kommer sammen som menighet (1.Kor. 11:5,18 B11)

«En kvinne» – under gudstjenesten – «taler».  Det var helt i orden.

Også i det kapitlet der han sa «det er en skam for en kvinne å tale i menigheten» (se ovenfor, 1.Kor.14:34), var det greit å «tale profetisk» (1.Kor.14:31), det vil si også for kvinner (1.Kor.11:5).  I utgangspunktet, ønsker han at hele menigheten kunne «tale profetisk» (1.Kor.14:1,39).  Det samme ønsket også Moses i sin tid for Israels folk (4.Mos.11:29).  På denne måten brukes ordet «tale profetisk» også i våre dager, når vi beskytter kvinners rett for å tjene i menighetene som talere (Joel 2:28).  Å «tale profetisk» er ikke nødvendigvis å ha en helt utestående gave, men heller et evne fra Gud å holde en inspirert tale.

Paulus er ingen unntak, når han inviterer kvinner til å tale profetisk.  Dermed er det ingen forbud i hans inspirerte brev mot kvinner å holde tale i menigheten, generelt sett.  Han hilser flere kvinner som har jobbet sammen med ham for å spre Evangeliet (Rom.16:3,6,7,12,15; Fil.4:2-3,osv.).  Den eneste begrensningen var at de ikke burde tilrive seg forstandernes funksjon eller prestens funksjon hjemme, det vil si å holde orden i menigheten og familien.  Var det «Paulus’ råd»?  Nei, det var «Herrens bud» (1.Kor.14:38).

Ellen G. White om Paulus’ ord

Det beste eksemplet på det er Ellen G. White sin profetiske gave.  Ingen tvil om at hun hadde en helt utestående profetisk gave.  Tjenesten hennes var kritisk for menigheten vår.  Faktum er at hun mottok lønn for sitt arbeid, og anbefalte at kvinnene kunne få betaling for fulltids engasjement i menigheten.  Vi som menighet, burde jobbe mer i denne retningen, bare på den Bibelske måten. 

Var Ellen et unntak og talte med forstandernes myndighet i kirkene våre?  Nei, hun var verken en pastor, eller en forstander, eller hadde noen planer for det.  Hun var verken ordinert eller fikk en forbønnshandling for å tre i kraft som en «pastor i praksisstilling».  Skal vi følge hennes eksempel?  Hun er profeten for vår tid. 

I tråd med apostelen Paulus, sier hun, eller rettere sagt, er det Gud som sier gjennom henne:

«Skriftene er svært tydelig om forhold og rettigheter til menn og kvinner (The Scriptures are plain upon the relations and rights of men and women.)» {EWRWC 18.5}. 

Ja, Skriftene er tydelig, fordi Paulus skrev det meste av det nye testamentet, og han var tydelig.  Og han var tydelig, fordi det var «Herrens bud». 

«Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt» (1.Kor.14:38).  Godtatt av hvem?  Av han, som eier budene.

Videre lesing

PS: Bibelen leder oss til teologisk enhet (Joh.17). Syvendedags adventister har valgt at private synspunkter skal vike for Generalkonferansens hovedforsamling sine bestemmelser (menighets håndbok). I tillegg til læresetningene, har hovedforsamlingen i 1990, 1995 og 2015 tatt tre avgjørelser om kvinnelig ordinasjon. Den teologiske begrunnelsen, Position 1 (her, her og her), går dypere enn selve ordinasjonen.  Ref. “videre lesing” kilder for mer informasjon.

Please follow and like us:

Leave a reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Scroll to Top