Skjenker ikke Den Hellige Ånd pastorgave til kvinner og menn likt?

…det var han [Jesus] som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder [gresk: “poimen” = pastor] og lærere… (Ef. 4:11 B11)

Hvis det er Jesus selv som innsetter “pastorer”, eller “hyrder”, i menigheten, hvem er vi som står imot Guds bestemmelser?

Ordbruken er viktig. De eneste stedene i Bibelen som helt tydelig snakker om stillinger i menigheten, blant annet en pastor- eller forstanderstilling, er 1.Tim.3:1-12, Tit.1:5-9 og Fil.1:1. I disse 3 skriftstedene brukes det ordet tilsynsmann (eller den eldste, som i noen tilfeller brukes i stedet, og oversettes ofte som forstander), for å beskrive denne ledende stillingen. Vi finner ikke ordet “pastor” i noen av disse avsnittene – det er kritisk viktig å få med oss hvis vi ønsker å forstå den bibelske ordbruken.

Konteksten i avsnittet sitert i begynnelsen av artikkelen (Ef.4:11) har ikke noe med stillinger å gjøre. Det inneholder også ordet pastor. Det kan være forvirrende for oss som lever i 21 århundre. Er ikke pastor en stilling i menigheten? – kan vi spørre. Ja, det er slik vi bruker ordet pastor i dag. Men Bibelen bruker det ordet annerledes, nemlig for å beskrive en funksjon, forstanderen eller flere av oss i menigheten, kvinner og menn, kan utføre. Denne funksjonen forutsetter at vedkommende har en tilsvarende åndelig gave. Men ikke alle som har denne gaven fra Gud, er automatisk valgt til forstanderstilling, eller kan bli valgt til den.

Hvor kommer pastorfunksjonen fra? Opprinnelig kommer det fra den bibelske gjeterfunksjonen. La oss illustrere dette med flere Bibelske eksempler:

Så spurte [Jakob]: “Kjenner dere Laban, sønn av Nahor?” De svarte: “Ja, vi kjenner ham.” “Står det bra til med ham?” spurte Jakob. “Ja, det gjør det”, svarte de. “Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet!” (1.Mos.29:5-6 B11)

Rakel gjette småfeet. Sauene var ikke hennes, men tilhørte faren. Han var egentlig tilsynsmann over flokken. Dattera hans hjalp ham å gjete flokken, hun utførte pastorfunksjonen med flokken. Var hun en pastor? Svaret er avhengig av om vi bruker det bibelske eller det moderne begrepet. Ja, hvis vi bruker Bibelens egne begrep. Nei, hvis vi bruker moderne begrep. 

La oss se på et annet eksempel:

Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og dro opp vann og fylte trauene så farens småfe fikk drikke. Men det kom noen gjetere og jaget dem bort. Da grep Moses inn og hjalp dem, og han ga småfeet deres vann. (2.Mos.2:16-17 B11)

De sju døtrene til presten i Midjan gjette flokken, de var pastorer for flokken. Teksten sier tydelig, at småfeene tilhørte ikke dem, men faren. Han var tilsynsmannen over flokken. I den ubehagelige situasjonen, beskrevet i denne fortellingen, trengte de hjelp utenfra. Da kom det Moses og beskyttet flokken og døtrene. I en krisesituasjon er det mannen som har gitt småfeet vann, fordi kvinnene skulle ha hjelp. Dette er et forbilde på tilsynsmannens funksjon også i moderne trossamfunn. De er ikke alene om å gi åndelig næring til flokken, for både kvinner og menn er kalt til denne oppgaven. Gud har også gitt menn et overskudd i styrken, på fysisk og åndelig vis, å berge flokken i krisesituasjoner. Det er en av sidene ved å ha tilsyn over flokken.

Hverken i GT eller i NT finnes det noe galt med at kvinnene gjeter flokken, enten det gjelder sauene eller Guds folk. Tilsyn med menigheten, på den andre siden, er sammenhengende forbeholdt menn, både i GT og NT.

Hver tilsynsmann skal i det minste ha pastor nådegave. Men ikke alle personer som har pastor nådegave, er nødvendigvis valgt til forstanderstilling eller tilfredsstiller kravet om denne stillingen. Ett av disse kravene er hankjønn. 

Peter henvender seg til forstandere (som flere ganger er referert til som “de eldste”) og sier:

«De eldste blant dere ber jeg inntrengende, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. (1Pe 5:1-2 B11)»

Forstandere kan “være hyrder” eller forsømme å “være hyrder”, hvis de ikke er trofaste mot sitt kall. Som et eksempel, hvis familien fungerer riktig, blir foreldrene gode “hyrder” for sine barn. De gir barna mat og klær, og mye mer. Ellers, i en disfunksjonell familie, gir ikke foreldrene mat og klær til barna, og da blir ikke de gode “hyrder”. Deres stilling i familien er allikevel den samme, med mindre staten griper inn og tar fra dem retten til å være foreldre. Først da mister de stillingen. Akkurat det samme kan skje i Guds menighet. Forstandere (eller, “de eldste” som teksten av og til kaller dem for) er oppfordret til å gi menigheten åndelig mat og beskyttelse, og mye mer. De er kalt til å besøke menighets medlemmer hjemme, sørge for deres beste, åpne Bibelen og be til Gud sammen med dem. Det er det Bibelen kaller for en gjeterfunksjon, “å være hyrde”. 

Det er viktig å huske på at ordet “eldste” har flere betydningen i Bibelen, på samme måte som dette ordet har 2 betydningen i vårt moderne språk. Konteksten må hjelpe oss å identifisere om det egentlig er snakk om forstanderstilling, eller om en eldre person. Mer om dette kan du finne her. 

I det følgende avsnittet, for eksempel, refereres det til forstanderstilling med å bruke både det primære ordet tilsynsmann (forstander), og eldste. Klarer du å se forskjellen mellom stillingen, den eldste har, og hyrdefunksjon, den eldste skulle utføre?

17 Fra Miletos sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste. …  jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje. 28 Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. (Act 20:17-28 B11)

Tilsynsmennene burde “være hyrder” for Guds menighet. Hva betyr det? De skulle “ta vare på … flokken“. De skulle utføre sin funksjon. 

Selv om byrden å ha overordnet tilsyn med menigheten hviler på tilsynsmenn (forstandere), er de ikke alene som har nådegaven fra Gud “å være hyrder” og ta vare på flokken. 

Slik er det også i våre dager. Bibelskolelærere (menn og kvinner) «gjeter» (pastor som funksjon) deres Bibelsk klasse. Taleren (mann eller kvinne) «gjeter» (pastor som funksjon) menigheten. Elevene i en teologiklasse har en kvinnelig lærer til «en pastor» (pastor som funksjon). Barnesabbatsskole lærere «gjeter» (pastor som funksjon) barna. Han som har et overordnede ansvar over dette, er tilsynsmann, eller forstander.

I noen tilfeller nevner Bibelen forstanderen for “pastor” (hyrde) direkte. I dette tilfellet er det bare en alternativ referanse til tilsynsmannen. Et godt eksempel på det er den følgende uttalelsen om Jesus Kristus, han som er vår sanne og ultimate forstander og pastor (hyrde):

“Dere var lik sauer som hadde gått seg vill, men nå har dere vendt om til ham som er hyrde [pastor] og tilsynsmann for deres sjeler. (1.Pet.2:25 B11)

Konklusjon

Det blir mye enklere hvis vi blir sparsomme i å bruke ordet pastor, for dette skaper forvirring på grunn av forskjellen i bibelsk og moderne bruk. I stedet kan vi bruke ordene “tilsynsmann” (for det er det beste oversettelse fra det greske originale ordet episkopos) og “gi næring til flokken” (for det er den beste betydningen av bibelsk bruk av pastorbegrepet poimen). 

Så skjenker ikke Den Hellige Ånd pastorgave til kvinner og menn likt? Ja, den gjør det likt for både kvinner og menn. Ja, for både tilsynsmenn, som bare er menn, og de som er i andre stillinger i menigheten, kvinner og menn, er utrustet av Ånden til å kunne gi åndelig næring til Guds flokk.

Mer om Åndens gaver og trospunktet 17 finnes her.

Ellen White sin bruk av ordet pastor er beskrevet her. 

Mer om bruken av andre greske ord, som på overflaten kan beskrive forstandernesfunksjonen, men gjør ikke det i virkeligheten, finnes her. [fiks lenken]