15 Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.
16 Og Herren Gud ga mennesket dette budet: “Du må gjerne spise av alle trærne i hagen.
17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.”
18 Da sa Herren Gud: “Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.”
19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn.
20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt.
22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
23 Da sa mannen: “Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.”
(1Mosebok 2:15-23 B11)

1Mosebok kapittel 1 som vi videre drøfter i én av de neste artiklene, forteller om skapelsen generelt der Adam og Eva var en del av skaperverket. 1Mosebok kapittel 2 (versene 15-23) gir oss flere detaljer om det første ekteparets skapelsesrekkefølge. På dette tidspunktet i historien fikk ikke Eva ennå sitt navn. Det navnet ga Adam til henne noe senere. Han ga henne navn to ganger faktisk:

FØR SYNDEFALLET:
23 Da sa mannen: “Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.” (Gen 2:23 B11)

ETTER SYNDEFALLET men etter Guds plan laget FØR SYNDEFALLET om at “menneskene skal være fruktbare og bli mange”:
20 Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever. (Gen 3:20 B11)

Hadde Adam og Eva blitt skapt samtidig etter den samme malen Herren hadde brukt da Han skapte alle dyr på jorden, ville de begge to ha fått navnene sine fra Herren. Likevel brukte Herren en helt annen tilnærming da Han skapte de første menneskene. Gud hadde brukt tid sammen med Adam før Eva ble skapt og ført til ham. Hvorfor valgte Gud å gjøre det slik? Det måtte være en klar grunn til det. Hva var Adam opptatt med i denne tiden? Vi ser flere ting som hadde hendt i denne perioden (hendelsene 1-5 i tabellen nedenfor):

	Hendelsen	Bibelsk tekst
1	Adam får sin hovedoppgave fra Herren	15 Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.
2	Pakten om liv og død etablerer Herren mellom seg selv og Adam som representanten for menneskeheten, og det skjer før Eva er skapt	16 Og Herren Gud ga mennesket dette budet: “Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. 17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.”
3	Gud opplyser om sin hensikt å skape en hjelper “av samme slag” til Adam.	18 Da sa Herren Gud: “Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.”
4	Adam gir navn til alt levende på jorden.	19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
5	Herren skaper “hjelperen av samme slag”. Kvinnen blir tatt FRA mannen.	21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne,
6	Gud fører Eva til Adam.	og han førte henne til mannen.
7	Adam gir Eva navn.	23 Da sa mannen: “Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.” (1Mosebok 2:23 B11) 20 Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever. (1Mosebok 3:20 B11)

Hendelsen 1: Adam får sin hovedoppgave fra Herren

Adams hovedoppgave før syndefallet er definert som “å dyrke og passe på Edens hage”:

15 Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.  (1Mosebok 2:15)

Denne er gjentatt i 1Mosebok 3 etter syndefallet:

… er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager.
18 Den skal la torn og tistel spire fram for deg, og du skal spise det som vokser på marken.
19 Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød (1Mosebok 3:17-19 B11)

Alle disse Guds uttallelser…

• “Å dyrke og passe på Edens hage”
• “Skal du nære deg av den [jord]”
• “Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød”

…viser til mannens hovedoppgave, som er å forsørge sin familie med brød på bordet.

Hustruen hans hovedoppgave var litt annerledes. Se “Hendelsen 7” beskriverlse for mer informasjon. Før syndefallet var det Guds opprinnelige plan:

20 Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever. (Gen 3:20 B11)

Denne kvinnens hovedoppgaven gjentok Gud til kvinnen etter syndefallet, nå med tegn av forbannelsen:

“Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde (Gen 3:16 B11)

Alle disse uttallelsene…

• “hun ble mor til alle som lever”
• “Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde”

… viser til kvinnens hovedoppgave, som er å føde barn og gjøre alt annet som er knyttet mot småbarns oppdragelse. Av den grunn senere i det nye Testamentet henviser apostel Paulus hit:

15 Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen – bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet. (1Ti 2:11-15 B11)

Det er bemerkelsesverdig at da synden kom i verden, forandret den ikke på de hovedoppgavene mannen og kvinnen tidligere hadde fått fra Herren, men forskjellen mellom oppgavene ble enda skarpere.

Konklusjon: mannens hovedoppgave er å jobbe hardt og forsørge familien sin. Kvinnens hovedoppgave er å føde barn og gi dem et godt hjem. (hovedoppgavene er ikke å betrakte som en restriktiv regel for begge kjønn, men bare definerer den grunnleggende planen Gud hadde gitt helt fra begynnelsen for de fleste menn og kvinner. Les gjerne “1Tim. 2:11-15 : “frelst gjennom barnefødselen” – hva innebærer det?” for mer informasjon.)

Hendelsen 2: Pakten om liv og død etablerer Herren mellom seg selv og Adam som representanten for menneskeheten, og det skjer før Eva er skapt

16 Og Herren Gud ga mennesket dette budet: “Du må gjerne spise av alle trærne i hagen.
17 Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.” (1Mosebok 2:16,17)

Pakten om liv og død etablerte Herren mellom seg selv og Adam som en representant for menneskeheten, og det tok sted før Eva ble skapt. I Herrens design var det slik at Adam skulle overlevere det videre til alle andre som ville komme etter ham og instruere Eva i forhold til disse viktige tingene. Forventningene var at Eva skulle høre på Adam da han underviste om dette. Det kaster enda mer lys på betydningene av ordene “undervise” og “være stille” i 1Tim.2:11-15.

Konklusjon: mannens hovedoppgave er være trofast i å lære seg selv fra Guds Ord og undervise Guds Ord videre til sin kone og resten av familien.

Hendelsen 3: Gud opplyser om sin hensikt å skape en hjelper “av samme slag” til Adam.

18 Da sa Herren Gud: “Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.” (1Mosebok 2:18)

Eva ble en hjelper AV SAMME SLAG. Hun var ikke skapt som en guddomelig og veiledende hjelp fra det høye på samme måte som Gud er hjelp til mennesker, fordi Gud er ikke en “hjelp av samme slag“.

8 For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
9 Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker. (Isa 55:8-9 B11)

Konklusjon: kvinnens hovedoppgave er å være en støtte og hjelp til sin mann i de veiene mannen velger å ta i livet, men hun skal ikke tillate at hjelpen hennes går utover Guds Ord eller Guds bud.

Hendelsen 4: Adam gir navn til alt levende på jorden.

19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag. (1Mosebok 2:19,20)

Adam gir navn til alle dyr. I Bibelen er det alltid oppgaven den overordnede tar. Vi ser også at Adam skulle tatt tid for å så komme til en avgjørelse om at Skaperen skulle skape noen andre som ville passe Adam. Han velger at Eva kommer i hans liv, sammen med den tidligere Guds beslutning om det samme helt fra begynnelsen.

Konklusjon: mannens hovedoppgave er å bestemme når han skal skape familien og gifte seg. Han må ta seg tid for å tenke å be og finne ut hva er det Gud på forhånd har planlagt for mannen i denne forbindelsen.

Hendelsen 5: Herren skaper “hjelperen av samme slag”. Kvinnen blir tatt FRA Adam

21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne (1Mosebok 2:21,22a)

Hun er en del av ham. Hun er ikke skapt fra Adams hode for å være hans hode, og heller ikke er hun skapt fra Adams føtter for å bli tråkket på. Hun er skapt som noen Adam skulle veilede, men respektere og elske som seg selv.

Konklusjon: mannens hovedoppgave er å vise inderlig kjærlighet mot sin kone og oppfylle sin rolle som lederen i familien. 

Hendelsen 6: Gud fører Eva til Adam

og han førte henne til mannen. (1Mosebok 2:22b)

Hvorfor ba ikke Gud Adam om å gå og treffe sin kone der hun var? Nei, Guds aller første innbydelse til Eva var å ta en tur til Adam. Han “FØRTE” henne. Til Adam.

Hun går dit Adam er. Han venter på sin hustru å følge med. Han stoler på Gud at ting skjer når hun er klar.

Hun presser ikke Adam å følge henne. Han gir Eva nok tid til å snakke med Gud for å forstå sin oppgave.

Konklusjon: kvinnens hovedoppgave er å følge sin mann. Mannens hovedoppgave er å være tålmodig selv  når han skal vente på at Gud viser ham henne, eller viser henne det hun skal gjøre.

Hendelsen 7: Adam gir Eva navn

23 Da sa mannen: “Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.” (1Mosebok 2:23 B11)

20 Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever. (1Mosebok 3:20 B11)

Adam ga navn til Eva to ganger. Det første navnet hennes reflekterte at hun kom fra mannen, det andre navnet viste hennes hovedoppgave.

• mannen gir navn til kvinnen
• det første navnet: “av mannen er hun tatt”
• det andre navnet: “hun ble mor til alle som lever”

I Bibelsk sammenheng er det slik at den overordnede gir navn til andre eller bytter andres navn. Gud har flere ganger gjort det. Alt levende på jorden inkludert Eva hadde fått sine navn KUN via denne ene kanalen – fra Adam.

I Bibelsk sammenheng reflekterer navn karakter eller fremtid eller noe helt konkret. I dette tilfellet er det nært forhold til sin mann og hovedoppdrag som mor – disse to tingene videreformidler Adam, for han godt visste hva som var Guds opprinnelige hensikt om henne.

Konklusjon: mannens hovedoppgave er å legge til rette at Guds opprinnelige hensikter og planer blir videreformidlet i familien og til Eva så godt som mulig, når familien undersøker Guds Ord, i andakter eller dialoger eller sanger, i alt det som tillater at Guds lære kommer tydelig frem. 

Hovedoppgaver (hovedkonklusjon)

Mannen

• bestemme når han skal skape familien og gifte seg. Initiere forhold
• jobbe hardt og forsørge familien sin
• undervise Guds Ord videre til sin kone og resten av familien
• vise inderlig kjærlighet mot sin kone og oppfylle sin rolle som lederen i familien

Kvinnen

• følge sin mann
• være en støtte og hjelp til sin mann i de veiene mannen velger å ta i livet
• føde barn og gi dem et godt hjem

hovedoppgavene er ikke å betrakte som en restriktiv regel for begge kjønn, men bare definerer den grunnleggende planen Gud hadde gitt helt fra begynnelsen for de fleste menn og kvinner