Dette kan være aktuelt til den kommende Sabbats bibelskolelekse.
I Ap.Gj. 15 leser vi om Generalkonferansens hovedforsamling møte. Dette første store møtet, bestående av både “hedninger” og “jøder”, fant sted i Jerusalem. Alle de kristne menighetene hadde sendt delegatene sine til dette store møtet (Ellen White, “Ap. Gjerninger”). Peter var der og vitnet mye om hvordan Gud hadde åpnet døren av tro til “hedningene”. Delegatene fra alle menighetene godkjente avgjørelsen. Generalkonferansens hovedforsamling bestemte å ikke kreve fra “hedningene” å bli omskåret. Omskjærelsen var nå blitt en rent kulturell sak, et bilde av den realiteten som alltid hadde vært i GT, men fant sin endelige oppfyllelse i Jesu død, omskjærelsen på hjertet (Rom. 2:26-29, Fil. 3:3). Mens Generalkonferansens hovedforsamling anerkjente dette i Ap.Gj. 15, ble det senere åpenbart at det likevel ikke var godt nok for Jerusalems menighetsledere (Ap.Gj. 21). Ellen White presiserer i sin bok “Ap. Gjerninger” at forstanderne i denne viktige og sentrale menigheten ikke var modige nok til å ta et tydelig standpunkt FOR Paulus sitt budskap. De ønsket et kompromiss med kulturen, som hadde et stort presse på dem i dette viktige geografiske området. De trodde dette kompromisset ville gi ro og fred, og ville forene menigheten, tross “forskjellene i kulturer”.
Det var et kompromiss som ikke var fra Herren (EGW, “Ap. Gj.”), fordi sakens natur hadde dype teologiske røtter, i motsetning til kulturelle røtter. Var ikke det Gud som rev i to forhenget i tempelet ved Jesu død? Var ikke det Gud som hadde ført Israelittene inn i det lovede landet før de ble omskåret? Var ikke det Gud som hadde kalt Abraham, og han trodde på Gud og fikk det store løfte om fremtiden, alt før omskjærelsen ble nevnt? I Edens hage visste ingen om denne problematikken heller. Når saken har teologiske røtter, vil forsøket på å tilfredsstille alle kulturer splitte menigheten. Det var på sin plass at Generalkonferansen hovedforsamling kom til hjelp (Ap.Gj.15). Senere (Ap.Gj.21) bestemte en gruppe viktige ledere likevel å gi til Paulus den oppgaven å tilfredsstille urolige jøder. Nei, ikke ved å forkynne Ordet, men ved et kompromiss. Vi vet at jødiske fordommer kunne ingen seire over, ikke Jesus, ikke Paulus. Dette ulovlige kompromisset (Ap.Gj.21) forårsaket en dødelig trussel mot Paulus. Bare mot Paulus?
Det var Bibelen som var grunnlaget til Generalkonferansens hovedforsamling (Ap.Gj.15:15-17) og deres avgjørelse. Det var Bibelen som var grunnlaget for Paulus sitt budskap (Rom.4). Likevel satte noen få forstanderne i Jerusalem Paulus sin autoritet og liv under angrep (Ap.Gj.21). Anklagen var: “Paulus sin lære er alt for revolusjonerende”. Slik er det også i våre dager, men anklagen er litt annerledes: “Paulus sin lære er alt for gammel” (se ref. nedover). I begge tilfeller er det uansett Paulus, som er anklaget.
Det er ikke overraskende at Peter nevnte Paulus spesielt i sitt brev for å beskytte hans autoritet. Peter skrev at mange ville ønske å forvrenge uttalelsene hans, fordi det ikke samstemte med deres livssyn (2Pet 3:15,16). Det er også Herren Jesus som står bak Paulus sin autoritet. Det er Herren som hadde kalt ham på en veldig spesiell måte, akkurat som Han hadde kalt de berømte profetene i GT. Jesus sendte «sitt utvalgte redskap» (Ap.Gj.9:15) for å forkynne flere ting, ikke bare om det som gjaldt omskjærelsen.
Paulus sine uttalelser om kjønnsrollene (1Tim 2, 1Kor 14, Ef. 5, Kol. 3, Tit 1, cf. 1Pet. 3) er ikke mindre klare. Dagens generalkonferanse i Guds siste menighet har vurdert blant annet Paulus’ sine rapporter og påstander (cf. Ap.Gj.15:3,4) og kommet til avgjørelser angående kvinnelige pastorer. De har ikke tenkt å undervurdere kvinner i tjeneste for Herren, tvert imot, men samtidig valgte de å vise respekt til Gud og Hans design. Men en gruppe ledere i dagens “Jerusalem”, USA – det området Adventismen kom fra, har stilt seg imot beslutningene. Akkurat som forstanderne i Jerusalem, holder de fremdeles på at det var Paulus sine uttalelser som er problemet, ikke deres egne holdninger. De ønsker kompromiss med dagens kultur, som startet utviklingen sin i USA på 1960-tallet. Ja, jødisk kultur kan være positiv, når den ikke kolliderer med Guds planer (Ap.Gj.15). Samme gjelder feministisk kultur, som kan være positiv, når den ikke kolliderer med Guds planer.
Generalkonferansen, både i urkirken og i dagens kirke, begrunnet avgjørelsen sin med Guds Ord, «så sier Herren» (1ste århundre: Ap.Gj. 15:15; 21ste århundre i 2015: «på grunnlag av Bibelen og EGW verk – skal vi åpne for kvinnelige pastorer i visse områder?»). I 1.ste århundre fikk Paulus mandat til å fortsette med sin forkynnelse. I våre dager får Paulus mandat til å undervise om kjønnsrollene uten å bli vrangtolket (2Pet 3:16)? Jødene sa: «Her er mannen som overalt lærer alle slikt som er imot folket og loven og dette sted (Ap.Gj. 21:28 )». Paulus gjorde ikke det. Han var vrangtolket. Skjer ikke det samme i dag? «Her er mannen som i alle sine brev lærer alle slikt som er imot kvinner og loven og menigheten». Paulus gjør ikke det. Han er vrangtolket. (se rollene.no for en teologisk gjennomgang).
Nei, Generalkonferansens bestemmelse kunne dessverre ikke fjerne forfølgelsen mot Paulus. Verken i 1.ste århundre eller i 21. århundre. Samme gjelder de pastorene som forkynner blant annet Paulus budskap i dag. Ansettes det flere pastorer i NAD som støtter Generalkonferansens hovedforsamling bestemmelser? Eller mister de plassen? Får pastorene som støtter GCS preke på ASI eller holder «forstanderne» dem vekk fra «Jerusalem»? Skal vi overta denne praksisen fra NAD?
Hver person svarer personlig til Gud. Det er nok mange blant SDA ledere i dag som ligner på Peter og Jakob, og som i hjertet støtter Guds Ånds veiledning i saken (Ap.Gj.15), men som til tider ikke har nok mot til å jobbe for enheten i sannheten (se Gal. 2:14 for Peter og Ap.Gj.21:18 for Jakob).
På Jesu tid fantes det jødiske teologer, som hadde sin egen tolkning av de hellige skriftene. I vår tid finnes det SDA teologer, som har sin egen tolkning av de hellige skriftene. Både på den tid og i våre dager kan ikke disse tolkningene avskaffe det verdensmenigheten har forseglet som sitt syn og tolkning. Hvorfor forsøkte denne kulturelt innstilte gruppa i den sentrale menigheten i «Jerusalem»/NAD å presse synet sitt på Generalkonferansen hovedforsamlingen? De var redde for at kulturinnflytelsen fra «hedningene» (1ste århundre) / «3e verdens land» (21. århundre) ville ødelegge «den riktige forståelsen» de selv holdt seg til. Menigheten i «Jerusalem» kan vel ikke gjøre feil?
Vi kunne gått litt lengre på veien og stille spørsmål: Er kjønnsrollene en del av jødisk kultur? Eller kommer de fra Edens hage? Er Sabbaten en del av jødisk kultur? Eller kommer Sabbaten fra Edens hage? Noen ganger må hovedforsamlingen ta stilling til midlertidige ordninger (omskjærelsen). Andre ganger tar de stilling til langvarige ordninger (kjønnsrollene). Nei, denne artikkelen er ikke skrevet for å gå inn i den teologiske begrunnelsen for det Generalkonferansens hovedforsamling har stemt for i 1990, 1995 og 2015 årene. Det er ikke hovedpoenget i denne artikkelen (se rollene.no for mer info).
Her er lenken til en dypere gjennomgang av hva som hadde hendt på denne Generalkonferansens hovedforsamling i Jerusalem i den tidlige menigheten, og hvor viktig på mange måter den er i våre dager. Jeg synes Dr. Phil Mills har pakket mye materiale inn i denne 59 minutters presentasjon:
http://ordinationtruth.com/2018/08/14/the-jerusalem-council-and-acts-15/
