Er ordinasjonen utdatert?
Enighet om ordinasjonens relevans
De fleste kjenner til generalkonferansens hovedforsamling 2015. Der ble det foreslått 3 teologiske syn i den velkjente saken med det utfallet å ikke åpne for kvinnelig ordinasjon. Tross forskjellene i synene, var det likevel full enighet i TOSC komitéen i 2013 om at ordinasjon i seg selv var en Bibelsk lære, med avstemningen av 86 mot 8 – et forhold på nesten 11 til 1 [i]:
Dette dokumentet ble senere vedtatt av General Conference of Seventh-day Adventists Executive Committee at the Annual Council Session in Silver Spring, Maryland on October 14, 2014:
TOSC sitt arbeid var knyttet direkte mot hovedforsamlingen. Den besto av drøyt 100 adventistiske teologer, som i flere år hadde jobbet for å forberede avstemningspunktene til den kommende hovedforsamlingen.
Her er et par setninger fra uttalelsen deres: «De Bibelske eksemplene på ordinerte personer inkluderer forstandere/ overordnede forstandere og menighetstjenere (diakoner) … Ved ordinasjonshandlingen overfører menigheten sin representativ myndighet … Denne kan inkludere å representere menigheten; å forkynne evangeliet; administrere Herrens nattverd og dåp; etablere og organisere menigheter; veilede og pleie medlemmer; stå imot falske læresetninger; og yte generell tjeneste for menigheten…. I motsetning til noen andre kristne trosretninger, overfører imidlertid syvendedags adventist ordinasjon “verken spesielle egenskaper til de ordinerte personene, eller innfører et kongelig hierarki i trossamfunnet»[ii]. De to prinsipielle bibelske stillingene som krever ordinasjon og handlingsgrensene innenfor disse er altså definert. Uttalelsen refererer ikke til en pastorstilling. Grunnen til det er at pastorstillingen er faktisk den moderne «arvingen» av den Bibelske forstanderstillingen. Derfor gir det mening å studere begge disse stillingene parallelt. Alle konklusjonene vi kommer til om ordinasjon av forstandere, passer dermed automatisk til ordinasjon av pastorer.
Ordinasjonens historiske begrunnelse
Den sistnevnte TOSC uttalelsen viser også hvordan SDA sitt syn på saken står i skarp kontrast med den romersk-katolske oppfatningen. David Trim[iii] gir oss den historiske oversikten[iv] om denne kontrasten. Han viser at SDA sin ordinasjonspraksis er «nøyaktig» Martin Luther sin tilnærming[v], og fortsettelse av prinsippene til den protestantiske reformasjonen.
Ordinasjonens teologiske begrunnelse
Det er sant at ordet «ordinasjon» ikke finnes i Bibelen. Men heller ikke finner vi i Skriftene ordene «treenighet», «tusenårsriket», eller «inkarnasjon». Disse er bare forkortelser for de ulike bibelske læresetningene og konseptene som har full verdi og rett til å eksistere.
Moses ordinerte Josva ved å legge hendene på ham[vi]. 4.Mos.27:12-23. Makt og ansvar var overført fra Moses til Josva som parallellene mellom versene 18-20;22-23 viser. Se mer info om ordinasjonen av Josva her: https://rollene.no/2017/04/17/moses-delegerer-myndigheten-ordinasjon-4mosebok-27/
På den samme måten «knelte Jesus ned midt iblant de 12, la han hendene på dem… Slik ble Herrens disipler ordinert til tjeneste for evangeliet»[vii] (Ellen G. White, Slektenes Håp, s.216). «Det var ved innvielsen av de tolv, at det første skritt ble tatt til opprettelsen av den menigheten, som … skulle videreføre hans ord på jorden»[viii] (Ellen G. White, Mesterens etterfølgere, kapitel 2. Fra side 15. (Fra s. 17 i den engelske utgaven). Se mer info om ordinasjonen av disiplene her: https://rollene.no/2017/04/17/jesus-delegerer-myndigheten-ordinasjon-markus-3/).
En stund etter det ble Paulus ordinert «ved bønn og faste og håndspåleggelse. På denne måten ble de av menigheten bemyndiget til ikke bare å undervise sannheten, men til å foreta dåpshandlinger og organisere menighetene med dens fulle ekklesiastiske autoritet»[ix].
Til slutt ordinerte Paulus Timoteus og Titus[x] (2.Tim.1:6; 1.Tim.4:14), som fikk befalingen fra ham om «å innsette eldste i hver by» og «gi [kunnskapen] videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre»[xi] (Tit.1:5; 2.Tim.2:2).
Derfor minner jeg deg om at du igjen opptenner den Guds nådegave som er i deg ved min håndspåleggelse. (2Ti 1:6 NBK)
Forsøm ikke den nådegaven som er i deg, som ble gitt deg ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. (1Ti 4:14 NBK)
Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå stod igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. (Tit 1:5 NBK)
Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre. (2Ti 2:2 NBK)
Det inspirerte ordet sier videre, at ordinasjonsprosessen aldri ble opphevet siden:
«Ministry» [«pastor-, forstander- og evangelistarbeidet» i moderne språk] er ingen ordinærtarbeid… Gud har gitt lys og sannhet til verden ved å oppbevare det hos trofaste menn. Disse har gjennom alle generasjoner og frem til nåtiden gitt det videre til andre. Disse mennene har fått sin myndighet i en uavbrutt rekkefølge fra de første lærerne av troen.”(ST, 7. april 1890, par. 6).
Kristus er den sanne forstanderen («minister») i sin menighet, men han delegerer sin makt til sine underhyrder, til sine utvalgte forstandere («ministers»)… Gud har tilsyn med tjenerne sine («servants»), og de blir plassert i arbeidet etter guddommelig forsyn”(ST, 7. april 1890, par. 6).
I alle disse tilfellene kommer det fram av teksten, at myndigheten var delegert til de ordinerte.
Hva sier Menighetshåndboken om ordinasjon
Menighetshåndboken gir oss klare instrukser, om at den lokale menigheten kan kun etableres av en ordinert pastor. Menigheten blir etablert først etter at forstanderne var blitt ordinert i denne prosessen[xiii].
Når det ikke lenger kan finnes slike ordinerte personer i embete, hva er det vi har vi egentlig gjort, ifølge våre offisielle reglene?
Forslag til veien videre om ordinasjonen generelt
I full tråd med TOSC komité konsensussynet, den historiske arven vi har fått fra reformasjonen, det GT og NT teologiske grunnlag, og de juridisk bindende forventningene fra Menighetshåndboken, bør vi så snart som mulig gjenopprette ordinasjonspraksisen i vår union.
Hva blir alternativet? Er ikke det å bidra til ødeleggelse av den bibelske modellen i våre menigheter? Er det å øke splittelsen mellom oss og verdensmenigheten? Vi har sterke indikasjoner på at forsøkene å avlyse ordinasjonspraksisen tjener til å lette spenningen rundt kvinnelig ordinasjonssaken. Vi tror likevel at en bedre løsning vil være å granske denne saken direkte og finne gode svar.
[i] https://news.adventist.org/en/all-news/news/go/2013-07-23/study-committee-votes-consensus-statement-on-theology-of-ordination/
[ii] https://news.adventist.org/en/all-news/news/go/2013-07-23/study-committee-votes-consensus-statement-on-theology-of-ordination/. “Biblical examples of ordained persons include elders/supervising elders and deacons…
In the act of ordination the church confers representative authority…
These may include representing the church; proclaiming the gospel; administering the Lord’s Supper and baptism; planting and organizing churches; guiding and nurturing members; opposing false teachings; and providing general service to the congregation….
Unlike the beliefs of some other Christian faiths, however, Seventh-day Adventist ordination “neither conveys special qualities to the persons ordained nor introduces a kingly hierarchy within the faith community.”…”
[iii] David Trim, PH.D., Director of the office of archives, statistcs, and research, GC, SDA.
[iv] https://executivecommittee.adventist.org/wp-content/uploads/2018/02/ECN-February-2018.pdf
[v] https://executivecommittee.adventist.org/wp-content/uploads/2018/02/ECN-February-2018.pdf
“Luther concludes “that there is no true, basic difference between laymen and priests, princes and bishops, between religious and secular, except for the sake of offce and work,” but this, he makes it clear, he regards as having “a proper and useful place in the Christian community.”8 This is exactly the Seventh-day Adventist approach. Ordination does not transfer the pastor into a superior form of being”
[vi] 4.Mos.27:12-23. Makt og ansvar var overført fra Moses til Josva som parallellene mellom versene 18-20;22-23 viser. Se mer info om ordinasjonen av Josva her: https://rollene.no/2017/04/17/moses-delegerer-myndigheten-ordinasjon-4mosebok-27/
[vii] Ellen G. White, Slektenes Håp, s.216.
[viii] Ellen G. White, Mesterens etterfølgere, kapitel 2. Fra side 15. (Fra s. 17 i den engelske utgaven). Se mer info om ordinasjonen av disiplene her: https://rollene.no/2017/04/17/jesus-delegerer-myndigheten-ordinasjon-markus-3/
[ix] Ellen G. White, “Apostlenes Liv og Virksomhet”, ss. 88-90. «Through ordination, “they were authorized by the church, not only to teach the truth, but to perform the rite of baptism and to organize churches, being invested with full ecclesiastical authority.”62 It was “a public recognition of their divine appointment to bear to the Gentiles the glad tidings of the gospel.”63 Inasmuch as Paul and Barnabas “had already received their commission from God Himself,” the ceremony “added no new grace or virtual qualification. It was an acknowledged form of designation to an appointed office and recognition of one’s authority in that office» (TOSC Rapport, Position 1, https://www.adventistarchives.org/position-summary-1.pdf, 24). Se mer info, bl.a. om myndigheten som er overgitt til Paulus ved ordinasjonen, koblingen mot framgang i misjon, her: https://rollene.no/2017/04/23/paulus-blir-ordinert-ap-gjerninger-13/
[x] 2.Tim.1:6; 1.Tim.4:14
[xi] Tit.1:5; 2.Tim.2:2.
[xii] Ellen G. White, ST, April 7, 1890, par. 6. « God has provided light and truth for the world by having placed it in the keeping of faithful men, who in succession have committed it to others through all generations up to the present time. These men have derived their authority in an unbroken line from the first teachers of the faith. Christ remains the true minister of his church, but he delegates his power to his under-shepherds, to his chosen ministers, who have the treasure of his grace in earthen vessels. God superintends the affairs of his servants, and they are placed in his work by divine appointment” (ST, April 7, 1890, par. 6).». Se mer info om ordinasjon av Titus og Timoteus her: https://rollene.no/2017/04/23/timoteus-titus-de-andre-lederne-i-menigheten-ordinasjon/. Om koblingen mellom ordinasjon av de 70 eldste, og kravene til NT menighet beskrevet av Ellen White, se her: https://rollene.no/2017/04/24/kobling-mellom-ordinasjon-i-gt-og-nt-egw/
[xiii] SDA Church Manual. https://www.adventist.org/wp-content/uploads/2019/06/seventh-day-adventist-church-manual_2015_updated.pdf, pages 36,37.
