Har synd ført til et hierarki, ifølge Ellen W.?

Norsk oversettelse: “Eva ble gjort kjent med den sorg og lidelse som skulle være hennes del. Herren sa: “Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.” Gud hadde skapt henne lik Adam. Dersom de hadde vært lydige mot Gud og i harmoni med kjærlighetens lov, ville de for alltid ha vært ett med hverandre. Men synden forstyrret dette forholdet, og nå kunne fellesskapet bare bli opprettholdt ved at den ene måtte underkaste seg den andre. Eva var den som først gjorde opprør mot Gud, hun falt i fristelse fordi hun hadde fjernet seg fra sin mann — i strid med Guds befaling. Det var på grunn av hennes tilskyndelse at Adam syndet, og derfor ble hun nå underordnet sin mann. Dersom den falne rase hadde elsket prinsippene i Guds lov, ville denne bestemmelsen vært til velsignelse for dem, selv om den kom som en følge av synd. Men mannens misbruk av sin opphøyde stilling har ofte gjort kvinnens skjebne tung å bære.» {Alfa og Omega}

Originalen: “Eve was told of the sorrow and pain that must henceforth be her portion. And the Lord said, “Thy desire shall be to thy husband, and he shall rule over thee.” In the creation God had made her the equal of Adam. Had they remained obedient to God—in harmony with His great law of love—they would ever have been in harmony with each other; but sin had brought discord, and now their union could be maintained and harmony preserved only by submission on the part of the one or the other. Eve had been the first in transgression; and she had fallen into temptation by separating from her companion, contrary to the divine direction. It was by her solicitation that Adam sinned, and she was now placed in subjection to her husband. Had the principles enjoined in the law of God been cherished by the fallen race, this sentence, though growing out of the results of sin, would have proved a blessing to them; but man’s abuse of the supremacy thus given him has too often rendered the lot of woman very bitter and made her life a burden. {PP 58.3}”

Den indre kampen som et resultat av synd

Rett etter skapelsen, var det naturlig for oss å følge Gud helt uoppfordret. Etter syndefallet, må vi alle underkaste våre syndige følelser Gud og kjempe mot vår syndige natur, for å vinne tilbake eller opprettholde samfunnet med Gud. Dette er et resultat av syndefallet, men også veien til frelse og helligjørelse. Om vi er omvendte kristne, kan vi elske og følge Gud med glede, samtidig som, av vår eget fritt valg, satset vi å kjempe mot eget JEG. Kjenner vi oss i det? En slik kristen kamp er detaljert beskrevet av, for eksempel, Paulus i Romerbrevet, 7-8.

Det samme gjelder Evas forhold til sin mann. Rett etter skapelsen, fulgte hun Adam helt uoppfordret. Det forteller Bibelen og Ellen White oss om, som vi ser på straks. Men etter syndefallet, hva skulle Eva gjøre men sin nye syndige natur? Hva ville hun nå gjøre med disse nye impulsene, som tvang henne til å dominere over mannen sin, og, ikke minst, over Guds vilje? Før syndefallet var det helt uhørt. Ja, det var jo hun, som ledet ham i fristelsen, som sitatet har fortalt oss. Hvis hun ville bli frelst, skulle hun underkaste følelsene sine Gud like mye som sin mann. (Se Ef.5:22-24). Hun kunne fremdeles følge sin mann av ren kjærlighet, om hun var omvendt, tross den pågående indre kampen.

Vi alle har noe å slite med i vårt indre, etter syndefallet, frem til Jesus kommer tilbake.

Frivillig underkastelse og ikke av tvang

Det er opp til kvinner selv å velge om de underkaster følelsene sine Gud og mennene sine etter Guds befaling. Gud mente ikke det slik at menn skulle tvinge kvinner til å være lydig. Vår Gud er ikke en gud av tvang (Ef. 5:22-24).

I sitatet ovenfor står det at det er kun mannens misbruk, som kan gjøre denne underkastelse tungt å bære. Mennesker kan misbruke situasjonen og forvrenge Guds vilje. Og misbruk av rollene er ikke Guds befaling eller vilje! Ellers var det bare til velsignelse:

Dersom den falne rase hadde elsket prinsippene i Guds lov, ville denne bestemmelsen [om at Eva skulle være underordnet sin mann og underkaste seg ham] vært til velsignelse for dem, selv om den kom som en følge av synd [den indre kampen]. Men mannens misbruk av sin opphøyde stilling har ofte gjort kvinnens skjebne tung å bære.» {Alfa og Omega}

Kvinnene skulle underkaste seg helt frivillig sine menn. Bibelen viser oss likevel flere eksempler på at ikke alle menn eller kvinner har valgt å gjøre det. Dette valget har alltid ført til kaos og ødeleggelse. Eksemplene finner vi i GT og NT. Når det gjelder kvinner, så leser vi om Jesabel (3.Kon.16-21), som hadde ledet både mannen sin og hele Israel i synd. Atalja, som utryddet alle menn i kongeætten i Judas hus (…), for å kunne selv herske i Israel, er et annet eksempel. Salomo gir innsikt i hvordan situasjonen er i hjemme, når kvinnen ikke velger Guds vei i kjønnsrollene: “Bedre å bo i en krok på taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne. (Fork. 21:9, 25:4)”. Disse er negative eksempler dessverre, og da ikke så mange, fordi blant Guds folk var det ikke vanlig for kvinner å være ledere, og i dette tilfelle gikk det imot Guds vilje. Derfor var konsekvensene gale i hvert tilfelle, helt fra Edens hage og til slutten av historie.

Det vi ikke burde lest inn i sitatet

Men noen påstår at Eva skulle KUN følge Adam på grunn av synd. At hun var Adams “like” i den forstand at det ikke var noe overhode i familien før syndefallet. Slik konklusjon kan gjøres, hvis dette sitatet leser vi uten å ta vare på sammenhengen, eller uten å lese nøye selve sitatet.

Leser sitatet nøye

“…hun falt i fristelse fordi hun hadde fjernet seg fra sin mann — i strid med Guds befaling…”

– står det i sitatet. Av denne teksten går det fram at allerede før syndefallet skulle ikke Eva fjerne seg fra sin mann. Og ja – det var Guds befaling, også før syndefallet. Ja, hun var “Adams like”, men allikevel skulle følge sin mann før syndefallet! Så hva betyr å være “Adams like”?

Som vi kommer til å se nå, var de like, i og med at begge to kunne bestemme helt likt for sine valg, uten å måtte underkaste sine følelser for den andre. For den ene var jo naturlig å følge, og for den andre naturlig å lede og beskytte. Det samme forholdet ser vi også mellom Jesus og Faderen.

Strev og møye som fra da av, skulle være Adams del, var en velsignelse. (Se sitat fra PP). Det samme gjelder Evas smerte ved fødselen – hennes egen skole på veien til himmelen. Vi behøver ikke å lese forbannelsen inn i 1.Mos.3:16, der teksten ikke sier det.

Flere sitater fra den samme boken

Evas lykke ved sin manns side

Norsk oversettelse: “Eva var fullkomment lykkelig ved sin manns side i Edens hage. Men i likhet med sine rastløse medsøstre i dag, ble hun smigret av håpet om å nå et høyere nivå enn det Gud hadde bestemt. I forsøket på å heve seg over sin opprinnelige tilstand, falt hun langt under den. Dette vil bli følgen for alle som nekter å ta opp livets plikter i tillitsfull tro, og i samsvar med Guds plan. (Ellen G. White, Det kristne hjem, 86.1)

Originalen: “Eve had been perfectly happy by her husband’s side in her Eden home; but, like restless modern Eves, she was flattered with the hope of entering a higher sphere than that which God had assigned her. In attempting to rise above her original position, she fell far below it. A similar result will be reached by all who are unwilling to take up cheerfully their life duties in accordance with God’s plan. [den følgende delen er ikke oversatt til Norsk:] In their efforts to reach positions for which He has not fitted them, many are leaving vacant the place where they might be a blessing. In their desire for a higher sphere, many have sacrificed true womanly dignity and nobility of character, and have left undone the very work that Heaven appointed them. {PP 59.1}”

Skriften tolker skriften. Ellen White selv tolker for oss det vi nå studerer. Å være “ved sin manns side i Edens hage”, før syndefallet, var en lykke for Eva. Med andre ord, var det helt naturlig for henne. For de av oss som liker å gå på ski, er det helt naturlig å smøre ski, det gir glede å følge retningslinjene om skibruk så godt som mulig. De som elsker biler, følger retningslinjene om hvordan motor fungerer, helt uoppfordret. Vi tenker ikke på at vi må underkaste oss disse reglene, som en det var en del av en forbannelse. For de som like å fiske, er det naturlig å bruke fiskestangen nøyaktig som det står i boka. Flere gir den beste tiden i sine liv for å følge disse instruksjonene, uten å tenke på at å følge disse reglene er en del av forbannelsen. Og de som er patrioter av sitt land, vil, for det meste, følge landets lover. Nei, det er lykke for de som liker det. For Eva var det lykke å følge Adam.

Er underkaste seg mannen etter syndefallet en forbannelse?

Hun mistet lykken, først da hun gikk imot Guds orden. Da ble det ikke så naturlig å følge Adam lenger. Guds plan i 1.Mos.3 refereres ofte som “forbannelse”, men hva var det som ble forbannet? Kun slangen og jorden ble forbannet. Adam og Eva, eller deres forhold måtte leges, og var langt fra å være forbannet. Hva var bedre for å gjenopprette deres forhold til Gud, enn å lære å underkaste seg Gud? Hva var bedre for å gjenopprette deres forhold til hverandre, enn for Eva å lære å underkaste seg Adam, og for Adam å lære å lede familien? Fra nå av ville følelsene deres til tider være i strid mot både Gud som leder og mannen som leder. Fra nå av ville menn søke å unngå å ta ansvar for sine familier. Men Gud ønsker å gjenopprette oss, derfor er vi elever i denne livslange skolen. (Rom.7:23-24 – forholdet med Guds lov; 1.Tim.3:12-14; Ef.5:22-33 – forholdene i familien).

Vi sier jo ikke at å underkaste seg Herren er en forbannelse. Hvorfor tenker mange at å gjenopprette rollene i familien er en forbannelse, når dette var en del av Guds opprinnelige plan? Nå ønsker Gud at vi kommer tilbake til å følge hans plan. Nei, å følge Guds ord og plan er ikke en forbannelse, men en velsignelse. En forbannelse er når Gud tillater oss å gå våre egne veier, og følger våre lyster (Hos.4:16-17). Med andre ord, hvis Eva ikke lenger skulle følge sin mann, ville i sannhet være en forbannelse.

Adam er forstanderen av menneskeheten før syndefallet

Et annet sitat fra den samme boken:

Norsk oversettelse: “I Eden satte Gud opp minnesmerket for sitt skapelsesverk ved å legge sin velsignelse på den syvende dagen. Sabbaten ble betrodd til Adam, faderen og representanten for hele menneskefamilien“

Originalen: “In Eden, God set up the memorial of His work of creation, in placing His blessing upon the seventh day. The Sabbath was committed to Adam, the father and representative of the whole human family. Its observance was to be an act of grateful acknowledgment, on the part of all who should dwell upon the earth, that God was their Creator and their rightful Sovereign; that they were the work of His hands and the subjects of His authority. Thus the institution was wholly commemorative, and given to all mankind. There was nothing in it shadowy or of restricted application to any people. {PP 48.1}”

Både den bibelske fortellingen i 1.Mos.2, bekreftet av Ellen White rett ovenfor, bekrefter at Adam fikk pakt og bud fra Gud før Eva var skapt. Dermed er han faderen og representanten for hele menneskeheten. Eva var jo hans like, men tydeligvis med en annen funksjon, allerede før syndefallet.

Adam skulle ha ledet Eva bedre før syndefallet

Et annet sitat fra den samme boken:

Norsk oversettelse: “…[Adam] sørget over at han hadde tillatt Eva å vandre bort fra sin side. Men nå var gjerningen ferdig; han må skilles fra henne…”

Originalen: “Adam understood that his companion had transgressed the command of God, disregarded the only prohibition laid upon them as a test of their fidelity and love. There was a terrible struggle in his mind. He mourned that he had permitted Eve to wander from his side. But now the deed was done; he must be separated from her whose society had been his joy. How could he have it thus? {PP 59.1}”

Når sørget Adam at han tillatt Eva å vandre bort fra sin side? Før syndefallet! Eva har allerede spist av treet, men ikke Adam. Tankene hans var klare ennå, han skulle ikke tillatt Eva å forlate han. Slik var det Guds opprinnelige plan før syndefallet. Nå la oss lese om akkurat det samme, sett fra Eva sitt perspektiv, også før syndefallet:

Eva skulle ikke forlatt Adam før syndefallet

Et annet sitat fra den samme boken:

Norsk oversettelse: “Englene hadde advart Eva mot å gå bort fra mannen sin mens de var opptatt med det daglige arbeidet i hagen. Da hun var sammen med ham, ville hun bli fristet mindre enn da hun var alene. Men opptatt av sitt hyggelige arbeid, gikk hun ubevisst bort fra hans side. Da hun oppdaget at hun var alene, kjente hun angst for en viss fare; men hun drev bort frykten og kom til den konklusjonen at hun hadde tilstrekkelig visdom og styrke til å se det onde og motstå det. Uten å følge englenes advarsel fant hun seg snart i en blanding av beundring og nysgjerrighet rundt det forbudte treet. Frukten var veldig vakker, og hun spurte seg selv hvorfor Gud hadde gitt den til dem. Nå hadde fristeren sin anledning. Som om han var i stand til å lese tankene, snakket han til henne: “Har Gud virkelig sagt: ‘Du må ikke spise av noe tre i hagen’?” Eva ble overrasket og forskrekket og hørte så å si et ekko av sine egne tanker. Med melodisk stemme fortsatte slangen subtilt å prise hennes ekstraordinære skjønnhet, og ordene hans var slett ikke ubehagelige. I stedet for å flykte fra åstedet, nølte hun med å høre en slange snakke. Hadde hun blitt anklaget av et vesen som englene, ville frykten hennes blitt vekket; men hun kunne ikke forestille seg at den fortryllende slangen kunne være et verktøy for den falske fienden.”

Originalen: “The angels had cautioned Eve to beware of separating herself from her husband while occupied in their daily labor in the garden; with him she would be in less danger from temptation than if she were alone. But absorbed in her pleasing task, she unconsciously wandered from his side. On perceiving that she was alone, she felt an apprehension of danger, but dismissed her fears, deciding that she had sufficient wisdom and strength to discern evil and to withstand it. Unmindful of the angels’ caution, she soon found herself gazing with mingled curiosity and admiration upon the forbidden tree. The fruit was very beautiful, and she questioned with herself why God had withheld it from them. Now was the tempter’s opportunity. As if he were able to discern the workings of her mind, he addressed her: “Yea, hath God said, Ye shall not eat of every tree of the garden?” Eve was surprised and startled as she thus seemed to hear the echo of her thoughts. But the serpent continued, in a musical voice, with subtle praise of her surpassing loveliness; and his words were not displeasing. Instead of fleeing from the spot she lingered wonderingly to hear a serpent speak. Had she been addressed by a being like the angels, her fears would have been excited; but she had no thought that the fascinating serpent could become the medium of the fallen foe. {PP 53.5}”

Hvorfor skulle ikke Eva forlate mannen sin før syndefallet? 1) Englene sa det. 2) Hun ville vært mindre utsatt for farene ved hans side. Adam var jo hennes leder og beskytter. Allerede før syndefallet, eller det øyeblikket som satte syndefallet i gang, bestemte Eva at hun var selvstendig nok for å handle på egen hånd i hagen. 3) Til og med følelsene hennes fortalte henne om at det var en feil at hun var alene. Hun jaget vekk frykten. Så kom synden til verden.

Relaterte artikler

Flere sitater av Ellen White fra andre bøker om Adam og Evas roller, også før syndefallet, finnes i disse artiklene:

Please follow and like us: