Men Jesus kalte dem til seg og sa: “Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. (Mar 10:42-44 B11)
I Jesu åndelige rike passer ikke inn det ønsket å være stor eller større enn de andre i familien eller i menigheten. Det er derfor sier Jesus at den som VIL bli stor, som vil UNDERTRYKKE, som vil styre MED HARD NÅND, må vende om. Han må lære å være alles slave.
Betyr det at det ER ingen hierarki i Guds rike?
Eller kan det hende at Gud innsetter i de forskjellige posisjonene i rikets hierarki personene som faktisk ikke har i seg denne lengselen etter å våre stor, eller å undertrykke, eller å styre med hard hånd? Treffer vi kanskje noen eksempler i Bibelen om at Gud til og med befalte mennesker å innta en ledende rolle, og hvis vedkommende var imot det, ville denne reaskjonen vekket Guds harm?
Ja, vi treffer sånne eksempler. Vi finner en sånn lære i Bibelen. Det er en Bibelsk lære at noen personer måtte ta fra Gud en ledende rolle og skulle bli overhode i menigheten.… Les hele artikkelen
1 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell, Horeb.
2 Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden.
3 Og Moses sa: “Jeg vil gå bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?”
4 Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: “Moses, Moses!” Han svarte: “Her er jeg.”
5 Og Gud sa: “Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.”
6 Så sa han: “Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.” Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud.
7 Herren sa: “Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte.
8 Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor.… Les hele artikkelen
Har dere noen gang sett en tjener eller en slave som hadde makt til å befale dem han tjente? Det er ikke typisk, det hadde vært en selvmotsigelse. I den følgende lignelsen anerkjenner også Jesus at kombinasjonen av disse to begrepene treffer man ikke i vår verden:
7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: ‘Kom nå og sett deg til bords?’
8 Nei, han vil si: ‘Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.’
9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? (Luk 17:7-9 B11)
Vi er vant til å tenke i denne retningen. Noen er enten en tjener eller en leder. Sånn er det bare i vår verden.
I artikkelen “Moses, ydmykhet og myndighet” viste vi at det faktisk var ingen konflikt mellom å være dypt ydmyk og få myndighet / makt fra Herren. Denne kombinasjonen treffer vi kun i Guds rike og i Guds menighet. Her viser vi at det finnes også en tjener som kan befale, et annet Guds rikes fenomen.
Hvem er denne tjeneren som kan befale?… Les hele artikkelen
12 Herren sa til Moses: “Gå opp på Abarim-fjellet og se utover det landet jeg har gitt israelittene.13 Når du har sett det, skal du bli forent med ditt folk, du også, på samme måte som din bror Aron før deg.14 For dere satte dere opp mot mitt ord i Sin-ørkenen den gangen menigheten gjorde opprør. Da skulle dere ha helliget meg for øynene på dem ved hjelp av vannet.” – Det er Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen.15 Moses sa til Herren:16 “Måtte Herren, som er Gud over livsånden i alt som er av kjøtt og blod, sette en mann over menigheten,17 en som kan gå foran dem når de drar ut og når de vender hjem, en som kan føre dem ut og føre dem tilbake, så Herrens menighet ikke skal være som sauer uten gjeter.”18 Da sa Herren til Moses: “Ta Josva, sønn av Nun, en mann som det er ånd i, og legg hånden din på ham!19 Før ham fram for presten Elasar og for hele menigheten, og innsett ham i tjenesten mens de ser på.20 Gi ham noe av den makten du selv har, så hele Israels menighet adlyder ham.21 Men han skal tre fram for presten Elasar, som skal bruke urim og søke avgjørelser for ham for Herrens ansikt.… Les hele artikkelen
Jesus Kristus er lederen i NT menighet. Jesus Kristus var lederen i GT menighet, men han var ikke en synlig leder. Moses var den synlige lederen som skulle adlyde engelen. Finnes det i dag noen i Syvendedags Adventist menighet som har en tilsvarende rolle?
Rett før Jesus dro tilbake til sin Far, overleverte han ledersansvaret sitt til menigheten:
21 Igjen sa Jesus til dem: “Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.”
22 Så åndet han på dem og sa: “Ta imot Den hellige ånd.
23 Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.” (Johannes 20:21-23 B11)
17 Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg.
18 Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
(Matteus 18:17-18 B11)
Disse versene forteller oss at Den Hellige Ånd viser sin vilje gjennom menighetens stemme.
Ellen White bekrefter dette:
The same principles of piety and justice that were to
guide the rulers among God’s people in the time of Moses
and of David, were also to be followed by those given the
oversight of the newly organized church of God in the gospel
dispensation.… Les hele artikkelen
I den forrige artikkelen kom vi til den konklusjonen at Generalkonferansens hovedforsamling, når delegatene fra alle verdens kanter samles sammen, oppfyller i våre dager den ledende rollen som ligner på Moses sin rolle blant israelittene. Vi kunne se at det ikke skulle finnes kongelige stillinger i Guds menighet etter Kristus, fordi konger var et krav fra mennesker, ikke far Gud. I denne artikkelen forsøker vi å finne et svar på det følgende spørsmålet: finnes det prester eller i hvert fall prest lik rolle i Guds menighet i våre dager? Hvem kan de være? Er det noe forskjell mellom dagens prester og det Gamle Testamentets prester?
La oss begynne med å lese om Jesus og disiplene.
13 Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham.
14 Han pekte ut tolv,* som han også kalte apostler,+ for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne
15 og ha makt til å drive ut de onde åndene.
(Mar 3:13-15 B11)
Hvordan pekte Jesus ut tolv? Var det et seremoni eller noe lignende? Alt Jesus gjorde eller sa, kom fra Guds Ord, som på den tiden var det Gamle Testamentet.… Les hele artikkelen
Kongerike av prester i GT og NT
“Kongerike av prester” var Guds hensikt med den gamle Israel i GT, og den samme hensikten har Gud i våre dager med menigheten.
Rett før Gud talte til hele folket fra Sinai fjellet og opplyste dem om sine 10 bud, sa Gud til Moses:
6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.” (2Mosebok 19:6 B11)
De samme ordene leser vi i NT, nesten ord for ord. Peter siterer fra GT:
9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk (1Pet 2:9 B11)
Guds hensikt har vært den samme i GT og NT.
Hva skal gjøre de mennesker som var “kongelig presteskap”, “et hellig folk”? De skulle forkynne Guds storverk for hedninger:
9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. (1Pe 2:9 B11)
De kongelige prester skal gjøre det samme som vanlige GT prester gjorde for Israel. Vanlige prester i GT skulle lære folket:
Ingen av prestene må drikke vin når de kommer inn i den indre forgården.… Les hele artikkelen
Mye av det vi, Syvendedags Adventistene, lærer, gjør vi nettopp fordi vi har beholdt mye av det gamle fra GT. Sabbaten, forskjell på ren og uren mat, tempel, tiende, fotvasking og ugjæret vin ved nattverd. Hvorfor beholdt vi alt dette? Jo, fordi vi tror på Bibelen som er aktuel for mennesker fra begynnelsen til slutten. Vi vet at NT er nesten bare sitater fra GT. Vi lytter til Jesu ord:
Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. (Mat 5:18 B11)
Derfor har vi alle disse læresetningene. Mer om koblinger mellom GT og NT kan du lese her. Vår oppgave kan oppsummeres som
De skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise det som før lå øde, de skal fornye ruinbyene som lå øde fra slekt til slekt. Jes. 61:4
Så sier Herren: Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så skal dere finne hvile for deres liv Jer. 6:16
Når det kommer til vanlig prest rolle i NT, har vi ingen grunner å avvise det faktumet at gjennom hele Bibelen er det ingen kvinnelige prester.… Les hele artikkelen
Når begynte vel kjente apostel Paulus sin tjeneste for Herren? Han var en sterk leder innsatt av Herren for å stifte nye menigheter i den hedenske verden. Jesus traff ham personlig på veien til Damaskus. Hadde han behov for håndspåleggelsen for å utføre denne tjenesten? Han var jo ikke en av dem Jesus innviet til tjeneste ved håndspåleggelsen på fjellet (ref. artikkelen “Jesus delegerer myndigheten; ordinasjon”).
Selv om apostel Paulus begynte å forkynne Evangeliet straks han hadde fått denne oppgaven fra Herren, var han ikke umiddelbart innsatt som en leder i menigheten og hadde ennå ingen makt til å stifte nye menigheter. Senere ordnet Den Hellige Ånd innvielse på den følgende måten:
2 En gang mens de feiret gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: “Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.”
3 Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.
(Ap. Gjerninger, 13:2-3 B11)
Vi kjenner hva som hendte siden: alle disse gjerningene apostel Paulus utførte under sine misjonsreiser.
Ellen G.… Les hele artikkelen
Brevene til Timoteus og til Titus skrev apostel Paulus spesifikt for å forklare hvordan forstandere skulle lede menigheten. Fra brevene går det fram at disse unge mennene var ordinert av Paulus med håndspåleggelse.
Derfor vil jeg minne deg [Timoteus] om dette: La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! (2Timoteus 1:6 B11)
14 Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg. (1Ti 4:14 B11)
Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. (2Timoteus 2:2 B11)
“Å undervise” bruker Paulus stadig for å uttrykke hvordan forstanderen skal formane og veilede menigheten. Dette undersøkte vi nærmere i artikkelen “Å være stille og Undervise begreper”.
Legg merke til at eldsterådet (1Tim 4:14) også la hendene på Timoteus. De eldste, forstandere, som selv har vært ordinert, kan altså ordinere andre.
Derfor er det ikke tilfeldig at han pålegger Timoteus å huske på å ikke minske den autoriteten han har fått.… Les hele artikkelen
Vi siterer et uavbrutt avsnitt fra “Apostlenes Gjerninger” skrevet av Ellen G. White. Legg merke til hvordan det NT ordning var skaffet etter de samme høye prinsippene som i GT tid, og menn ble ordinert til stillingen i menigheten.
Norsk oversettelse
Det Gamle Testamentets tid
(54) Moses fulgte dette forslag og “udvalgte dygtige mænd af hele Israel og gjorde dem til øverster over folket, til forstandere, nogle over tusinde, nogle over hundrede, nogle over halvtredsindstyve, andre over ti. De holdt derpå til stadighed ret over folket; de vanskelige sager forebragte de Moses, men alle mindre sager afgjorde de selv.” 2Mos. 18,22-26.ret
(54) Senere, da Moses udvalgte halvfjerdsindstyve ældste til at dele ledelsens ansvar med sig, var han meget omhyggelig med til sine hjælpere at udsøge mænd med værdighed, sund dømmekraft og erfaring. For disse ældste skitserede han i sin belæring ved deres indvielse [“ordinasjon” i originalen] nogle af de egenskaber, som gør en mand egnet til at være leder indenfor menigheden. “Hold forhør, når der er stridigheder mellem eders landsmænd,” sagde Moses, “og døm retfærdigt, når en mand har en sag, enten det er med en landsmand eller med en, der bor som fremmed hos ham.… Les hele artikkelen